Fuglesang

(Dette innlegget ble faktisk skrevet i Spania, men rakk aldri å få lagt det ut...)

Hei godtfolk.

 

Da er det hjemreise i morgen. Wow! Utrolig rar tanke. Har pakket nesten alt nå og kastet en haug med boss. Enda en gang får jeg fylt opp kofferten. Skjønner ikke hva jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke hadde vært hjemme med 20kg allerede.

 

Onsdag, torsdag og fredag var jeg i Madrid. Dro sammen med to venner av værtssøsteren mi, Maria på 23 og Josep på 28. Maria og Josep er blitt arbeidsledige nå under krisen og hadde derfor spurt om vi ikke skulle finne på noe. Selvfølgelig ville jeg det, livet i La Muela er ikke akkurat det gøyeste når du bor med en bestemor og en søster som eg på jobb til langt på kveld. Så da fant vi ut av at vi skulle dra til hovedstaden.

            Vi dro tidlig om morgenen onsdagen. Fra Zaragoza dro vi til en naturpark "Monasterio de piedra". Utrolig flott område. Minner egentlig en del om Norge, men grønn natur, fosser og små "fjell". I løpet av de to timene vi var der tok vi ca. 140 bilder! Etterpå dro vi å spise og så videre til Madrid.
(klikk på bildene for å se dem større)

            I Madrid sjekket vi inn på hostallet. På internett hadde vi funnet et hostall med eget bad til vært rom, midt i sentrum for kun 250kr natten per person. Var jo helt supert! Etter å ha skiftet klær, gikk turen videre til en stor kjøpesenter litt utenfor Madrid. Maria hadde vært der en gang for lenge siden, og hadde utrolig lyst tilbake. Det spesielle ved kjøpesenteret er at de har bygget et skisenter innendørs. Altså en stor skibakke og en liten, med skiheis til begge. Vi leide oss utstyr, jeg og Josep snowboard og Maria ski. Det var første gang Maria sto på ski, hun datt hele tiden. Stakkars jente greide i å reise seg opp igjen etterpå, og til slutt fant hun ut at beste metoden var å ta av seg skiene hver gang hun datt, for så å reise seg opp og ta dem på igjen. Litt tungvindt metode, med de viktigste var jo at hun hadde det gøy. Etter ca. 3 timer, da klokken var halv tolv på kvelden, dro vi. Da Maria tok av seg boblebuksa si, viste det seg at buksen hennes under hadde revnet på låret. Haha, og så vi som skulle ut å spise. Vi hadde fått kuponger til å spise gratis sandwich på senteret, men alt var selvfølgelig lukket. Eneste spisestedet som var åpent var McDonalds, så da ble det middag der! Vi syns jo egentlig også at vi kunne tillate oss litt fastfood etter først å ha gått lang tur i naturparken for så deretter å stå på ski. Det smakte i hvert fall deilig.

            Tilbake i sentrum fant vi ut at vi skulle gå på en bar. Ja, veldig typisk spansk. Hvem i Norge ville foreslått å dra på bar klokken ett om natten en onsdag, etter en laaang dag. Men skal man utnytte tiden, så skal man utnytte tiden, og derfor dro vi på Hard Rock Café. Var ikke så mye folk der, men gjorde jo ikke noe. Vi fikk drukket hver vår forfriskning i langsomt tempo, før vi så måtte gå fordi de skulle stenge. Så da skulle vi tilbake og sove. Da vi hadde parkert bilen i et parkeringshus, var det bare å gå et lite stykke til hostellet. Lettere sagt enn gjort. Etter å ha rotet rundt med kart i kvartalet i nærheten av parkeringshuset, var vi til slutt nødt til å gå tilbake til bilen for å hente GPS'en. Haha, så da fant vi til slutt veien.

            På torsdagen sto vi klare utenfor hostellet klokken 10, vi skulle nemlig i zoologiskhage. Var en veldig stor dyrepark, og været var varmt med sol fra skyfri himmel. Jeg fikk se mitt første delfinshow, og etterpå tok jeg og Maria bilde sammen med en delfin. Nice! Tror vi var der i 4 timer eller noe. Jeg hadde selvfølgelig glemt å ta solkrem på, og ble ganske solbrent på skuldrene. Var heldigvis ikke verre enn at det gjorde litt vondt hvis jeg tok på det. Hadde store planer om å virkelig jobbe med brunfargen min disse feriedagene. Vi lever jo tross alt i en verden der utseende teller og Herre Gud hvis man kommer hjem fra Spania uten en tan. Dette har jeg dessverre ikke fått gjort, så da må jeg ligger på terrassen i Florø fra tolv til fire hver dag når alle andre er på jobb. Life is har, men tilbake til Madrid.

           Etter å ha sett på alle dyrene dro vi tilbake til senteret vi hadde vært dagen før. Denne gangen var det dog ikke for skiattraksjonene, men for å se om vi fikk shoppet litt. Vi tok runden over hele senteret, men ingen av oss kjøpte noe. Så gikk vi inn på Starbucks café og drakk kaffe for 50kr koppen. Etterpå dro vi en Madrids mest berømte park. Hva var det du sa den het? Jeg husker det nemlig ikke...Der leide vi oss en robåt og rodde rundt på en liten sjø med en mengde andre båter.

                    

            Da vi solen begynte å gå ned gikk turen så videre til dagen cena (kvelds/middag). I dyreparken hadde vi fått rabattkuponger til diverse steder, og vi valget å dra til Foster's Hollywood. . Ja, ble mange besøk til Amerikanske restauranter / caféer :p). Der fikk vi noen skikkelig store, gode hamburgere og pommes frites med ost og bacon. Puha, vi greide bare å spise halvparten, og ingen av oss skulle ha dessert!

            Vi hadde egentlig planer om å dra på diskotek den kvelden, men vi var alle helt utslåtte, støtte og slitne i beina. Vi fant derfor veien tilbake til hostellet (denne gangen uten GPS) for så å dusje og slenge oss på sengene våre. Der ble vi liggende en stund å se spanske versjonen av Robinson (folk på en øde øy), til øynene til slutt gikk igjen.

 

Fredags morgen var vi tidlig oppe igjen. Jeg skulle nemlig være på skolen klokken to, får hente karakterene mine. Ble overlykkelig da jeg så at lærerne mine har vært kjempegreie med meg og latt meg bestå i 6 av 8 fag!! Har nemlig vært litt nervøs for å ikke komme inn i tredje klasse neste år, men nå ser det jo ut som det ikke skal være noe problem (HÅPER jeg da :s).  

            Etter å ha fått karakterarket dro klassen pluss flere av lærerne våre for å spise middag på den lokale restauranten. Veldig hyggelig å avslutte slik med alle, til tross for at jeg ikke har hatt noen skikklig kontakt med dem. Har kun snakket med dem i frimuttene og sånt på skolen, og ellers ikke noe mer... Etter middagen nok vi så noen felles fotoer og så var det kyssing og klemming og ha det til hele banden. Var faktisk litt trist å si ha det til enkelte av jentene!

 

Helgen gikk for, var sammen med familien. Søndagen grillet vi og spilte et spill sammen ute i hagen. Så snakket vi litt om forskjellene mellom Norge og Spania. Syns egentlig det er vanskelig å sette fingeren på enkelte ting. Det som kanskje har overrasket meg mest (men som jeg selvfølgelig ikke turte å si) er at man ikke vasker seg på hendene når man har vært på toalettet. Syns det er en utrolig rar ting!

 

Nå er så alt pakket, og avreise nærmer seg. Klokken halv syv er jeg nøt til å være på flyplassen! Da er det bare å madrugare (stå opp tidlig:p). Gleder meg mye til å se alle igjen, og komme tilbake til mitt gamle liv. "Borte bra men hjemme best", det syns i hvert fall jeg :)

 

Om det er noen ting dere ikke har fått svar på igjennom bloggen min, kan dere nå legge igjen spørsmål i kommentarfeltet. Da lager jeg et siste innlegg om det skulle være nødvendig ;)

Peace out!

Hei alle blogglesere!

 

Nå har jeg vikelig forsømt mine bloggplikter lenge nok, det er bare å beklage ovenfor dere som faktisk følger med. Siden sist har det skjedd en del. Jeg har hatt påskeferie, vært i Cuenca, ny utvekslingsstudent har flyttet inn på rommet mitt, deretter ut, jeg har drevet med "tyrefekting", har vært en tur i Norge, hatt paitball-krig og vært i fornøyelsespark. Før jeg begynner å fortelle, må jeg gi en litt sen gratulasjon til Norge etter som vi vant Melodi Grand Prix! NORUEGA! Må innrømme jeg faktisk ikke har hørt vinner sangen vår.

 

Påskeferien er det ikke så mye å si om. Husker faktisk nesten ikke at den var, bortsett fra at det var deilig å ikke skulle på skolen...

 

Turen til Cuenca er så lenge siden, at jeg velger å ikke skrive om den. I stedet legger jeg ut noen bilder dere kan se på (alle bilder blir større hvis dere trykker på dem):

                    
(utenfor 6 mann hytten vår. Heldigvis sov vi bare 3 der inne!)

Dagen jeg kom hjem fra Cuenca turen med klassen (torsdag), fortalte Eva (søster) meg at ei ny jente skulle flytte inn på rommet mitt den kommende søndagen. Hun som er leder for utvekslingsorganisasjonen her i Zaragoza hadde snakket om at det kanskje ville komme en til, men det var måneder siden, så vi hadde regnet med at det ikke skulle skje. Så fikk vi det altså å vite tre dager før. Alicia, en jente fra Irland på 16år skulle flytte inn i etasjesengen min i 6 uker. Jeg var ganske sjokkert egentlig, men valget å se på det positivt ettersom jeg ikke hadde så mye valg. Da søndagen kom var jeg skikkelig spendt, og i ventetiden fra til kvelden ryddet jeg hele rommet. 

            Da klokken ble sånn rundt ti kom hun. Etter at hun hadde hilst på familien og sånt gikk vi på rommet. Der fikk vi snakket vi litt på engelsk og jeg fortalte henne litt om hvordan det var her, før vi til slutt gikk å la oss.

            De neste dagene gikk med til skole. Virket ikke som om hun var så veldig glad, og hun gikk hele tiden og sendte sms og ringte til venner og familie i Irland. Da hun så hadde vært her i ni-ti dagen fortalte hun at faren hadde bestilt billett til henne og hun ville reise hjem igjen den førstkommende fredag, altså 2 uker etter hun ankom. Grunnen var vist at hun kjedet seg, men jeg for min del skjønner ikke helt at hun ga opp så fort. Egentlig virket det litt som om det var feil for henne å komme hit helt fra starten av. Synd, når hun sikkert hadde mange forventinger til oppholdet, men sånn er det vell bare få noen. Så da fikk jeg rommet mitt for meg selv igjen da, noe som egentlig bare er deilig :)

 

Den helgen hvor Alicia var her, hadde vi fiesta og fri til ære for San Jorge. Værtsfamilien min har som tradisjon å dra til en annen pueblo (liten by) på San Jorge og spise der hos noen venner. Værtsforeldrene mine, Jesús og Eva, Alicia og jeg tro derfor av gårde. Det var kjempe fint vær den dagen, med strålende sol og rundt 30 grader!

            Til sammen på besøk hos denne familien var vi kanskje 20-25 stk. Det gikk i folk mellom 1 og 6år, 40+ og så Alica og jeg. Jeg hadde det veldig koselig og alle de voksne var hyggelige og snakkesalige. Til middag hadde de laget en kjempe (!) gryte med "rancho", en typisk spansk rett som består av ris og masse forskjellig slangs kjøtt. Etter å ha spist gikk vi alle for å se på tyrefekting, som også er en del av denne dags tradisjon. Egentlig var det ikke tyrer, men kyr med horn de lekte med, og det var ikke noe med at noen ble drept eller skadet. "Leken" gikk ut på at tyrefekterne skulle greie å få noen forholdsvis små plastringer tredd ned på kuas horn. Etter at alle tyrefekterne hadde gjort sitt og vinnerne var kåret, fikk de som hadde lyst lov til å gå ned i arenaen og "leke" litt med noen litt mindre kyr. Værtsmoren min mente absolutt av det måtte Alica og jeg prøve, og så vi gjorde. Dum tøff som jeg er gikk jeg helt inn i midten av plassen. Det skjedde selvfølgelig ikke noe, men min værtsfar hadde visst fått hjertet langt opp i halsen da han hadde sett meg. Han snakket i hvert fall om det i bilen, hele veien hjem. OG dagen etter. Haha! Her er bevis på min debut som tyrefekter:

                          
                             (jeg i midten med gul topp)          (Alicia, jeg og Eva (mor))
 

På Torsdagen uka etter dro jeg til Norge. Skulle hjem fem dager i konfirmasjonen til Tora. Det var en lang tur som starten klokken 7 om morgenen og ente i Florø klokken 11 om kvelden. Hjemme fikk jeg akkurat hilst på familien før jeg tro videre til "natt til 1.mai feiring" i Førde. Der skulle jeg overraske venninnene mine som ikke hadde en anelse om min ankomst! Og gjett om de ble overrasket! Var utrolig gøy å se alle igjen, selv om det ikke kom så mange fornuftige ord ut av noen av oss. Det gikk i gråt og latter om hverandre helt til klokken ble 03.00 og bussen hjem kjørte. Klokken halv 5 kunne jeg endelig legge meg i min etterlengtede seng og sove natten ut.

            På lørdagen var det så duket for konfirmasjon. Alt gikk som strøket, og gestene var på plass. Var både folk fra Soldalen, Stavanger og Danmark på plass, og så kusina fra London. Det var en solfin dag, med deilig mat og dessert. Så da er konfirmasjonene til Ane, jeg og Tora vell overstått. Neste gang går turen til Stavanger.

            De resterende dagene gikk med til hygge med familie og venner. Var veldig gøy å se alle igjen, og gleder meg masse nå til å skulle hjem "på ordentlig".

 

Det var litt rart å komme tilbake igjen til Spania etter turen i Florø. Da jeg kom "hjem" til La Muela og inn i huset kunne jeg plutselig lukte igjen alle lukter jeg kan huske fra deg jeg kom. Ganske rar opplevelse. Var også litt tungt å skulle forlate alle i Norge igjen, og det til tross for at jeg viste jeg skulle se dem igjen bare en måned etter!

 

Helgen etter tilbakekomsten dro Eva (søter), Josep (venn av Eva), Maria (venninne av Eva), Laura (venninne av Eva), Isac (venn av Eva), Natalia (venninne av Eva), Jesús (bror), en venn av Jesús og jeg for å ha paitball krig. I starten var vi litt usikre på om vi skulle dra av sted, fordi om morningen pøsregnet og haglet det. Heldigvis dro vi, og etter hvert ble det også opplett. Jeg ente på lag med Maria, Natalia, Laura og Josep, mot Jesús, venne, Eva og Isac. Vi kriget mot hverandre i ca. to timer, og etter flere blåmerke på armer, rumper og ben tapte laget mitt 3-5. Jeg har faktisk fortsatt, to uker, tydelige merker etter skudd som har ramt meg.

               

 

Helgen etter, altså forrige helg, var vi så i fornøyelsesparken Port Aventura. Allerede klokken 7 lørdags morgen begynte turen. Eva, Laura, Josep og jeg kjørte sammen til Barcelona, der vi skulle møte Maria og en venn av henne. Klokken 11 var vi så inne i parken, klare til å prøve alt som var av forlystelser. Josep, Maria, vennen til Maria og jeg kjøpte oss VIP pass, slik at vi kom først i alle køene hele tiden. Skal si vi fikk prøvd mange ting. En berg-og-dal-bane som går fra 0 til 135 km/h på 3 sekunder, en annen med 8 looper, det høye tårn hvor man suser ned 100 meter og flere andre. Først etter ni timer, da parken stengte, dro vi der fra. Skjønner ikke at vi var der så lenge, men tiden går jo fort når man har det gøy. Vært å prøve for de som tar turen til Barcelona en dag! Så var det tilbake til bilen og 3 timer på veien, før vi var hjemme i La Muela igjen.

Her har dere noen bilder:

                       

Nå er det bare 9 dager til jeg reiser hjem til Norge igjen. Gleder meg velig. LOVER å skrive minst ett innlegg til før hjemreisen. Jeg har forresten sommerferie nå. Haha, det har vell ikke du?

Vi snakkes.

Halloen

 

I dag har vi hatt gangske rart vær her i La Muela. På morgenkvisten var det gangske kjølig og jeg tok på meg stillongs (også litt fordi jeg blir sur av å være kald, og jeg var allerede sur fordi jeg måtte stå opp så tidlig første dag etter ferien). Da jeg tro hjem fra skolen var det 20 grader og ingen vind. Senere begynte det å regner og så å tordne. På et tidspunkt hadde vi en nydelig regnbue før så den forsvant like fort som den kom. Etter det har det vært sånn av og på med regn.

 

Dagens rare vær samsvarer egentlig også med det påsken har hatt å by på. Sånn cirka annen hver dag har det vært sol og pent vær, og annen hver dag regn. Påskedagene har for det meste gått med til å sove lenge og slappe av. Flere av dagene har jeg vært med Marie. Marie er en dansk utvekslingsstudent fra Odense som bor i Zaragoza. Vi møtte egentlig hverandre på det første (og eneste) møtet med organisasjonen, men først rett før Barcelona turen fikk vi kontakt igjen. Så da har jeg vært sammen med henne og praktisert litt dansk. Både Susanne og Anniken har jo vært så heldige å få besøk hjemmefra, så de har vært full booket hele påskeuka.

 

Fredagen tro jeg, Eva, Eva, Noel og Carmen (mormor) inn til Zaragoza for å se på et tog som skulle gå der inne. I forbindelse med påsken har det vært mange tog i sentrum der folk kler seg ut i noen spesielle drakter, slår på trommer og går i tog. Disse togene har pågått alle dagene i påskeuka, men fredagens tog skulle visst være ekstra stort med alle de forskjellige type menneskene (i kostymer) representert. Dessverre slo været feil, og etter å ha gått rundt i byen i tre timer for å finne ut når og hvor toget ville komme, fikk vi beskjed om at det var avlyst på grunn av været. Sånn var nå bare det? Heldigvis hadde jeg fått en liten smakebit på hva det dreide seg om og her har dere et bilde. Så kan dere jo selv gjette hva det var både Marie og jeg trodde det var første gang vi så disse kostymene:

 


Ellers ikke så mange nyheter. I morgen skal jeg på ny overnattingstur med klassen til Cuenca. Blir nøtt til å stå opp klokken 05.30 (!) noe jeg gruer meg til. Regner med å skrive et lite sammendrag om turen når jeg kommer hjem.  

Ha det bra så lenge, så håper jeg alle har hatt noen fine påskedager og deilige påskeegg. Sistnevnte fikk jeg nemlig ikke!

Hei

 

Barcelona turen med klassen var kjempe bra. Tiden ble skikkelig bra utnyttet og selv om alt gikk så fort, føltes det som om jeg hadde vært borte opp til flere dager da eg kom hjem i min seng igjen.

            Torsdags morgen klokken 05.30 ringte vekkerklokken. Jeg kom meg etter en stund opp av sengen, ganske missfornøyd med å bli vekket så tidlig. Halv syv ble vi fra La Muela hentet med bussen og vi kjørte videre til Épila for å plukke opp resten av følget. Til sammen var vi rundt 50 elever og 3 lærere som dro på tur. Er ikke helt sikker på hvilke klassen de andre går i, men jeg tror de var en klasse under oss. Jeg hadde jo egentlig planer om å sove litt i bussen, men det var tydeligvis ingen andre som hadde den tanken og høylytt sang ble fort en aktivitet i den bakerste delen av bussen. Det gjorde meg forsovet ingenting, og 4-5 timer i buss har aldri gått så fort (For de som lurer var jeg ikke blant sangfuglene. De spanske tekstene kan jeg ikke og de engelsk kan jeg for godt til å bare synge noen tilfeldige lyder slik jeg gjorde som liten).     

            Framme i Barcelona dro vi rett på et museum før noe annet. Hovedutstilling var litt sånn fysikk-/matteaktig, men mange finurlige ting hvor hjernen og øynene blir lurt. Skulle gjerne vært der lenger og prøvd litt mer, men de jeg gikk med var mer sånn "Ser en spennende ting - leser ikke instruksjon - får det ikke til - hmmm den var litt kjedelig - vi går videre". Man må jo sette seg litt inn i tingene for å bli imponert, men det var vist ikke så gøy å lese om de forskjellige tingene når det var mer en fire linjer tekst. Jaja, vi fikk jo i hvert fall tid til røykepause... (nei, jeg røyker ikke, og derfor irriterer jeg meg over å bruke tid på det!).

            Etter museet dro vi videre til Barcelonas mest berømte park, Parque Gúell. Her spiste vi matpakker og gikk rundt og så på de forskjellige bygningene som ligger i parken. Det var ingen av jentene som viste hvorfor parken egentlig er så berømt, så den informasjonen kan jeg heller ikke gi videre til dere.

                                        
                                                             (Klikk på bildene for å se dem større)

            Turen fikk videre til den en av Barcelonas stoltheten, kirken Sagrada Familia. Utrolig flott bygning, men på grunn av stadig bygging på kirken, var store deler dekket av stillas. Må bare legge til at da jeg leste programmet for turen og så vi skulle besøke "Sagrada Familia", lurte jeg mye på hva det var for en familie (familia) vi skulle hilse på. Det gikk faktisk ikke opp for meg før i dette øyeblikket (når jeg søket på internett for å gi dere de korrekte navne på de besøkte stendene) at jeg skjønner at det er navnet på kirken. Dog har jeg jo fått med meg at vi ikke har besøk en familie på turen...
                                                  

            Endelig fikk vi sjekke inn på hostellet. Vi bodde 12 på hvert rom, så alle jentene fra klassen bodde sammen. Vi hadde rundt en time før vi skulle være klare, og tiden ble brukt til påføring av ny make-up på samtlige jenter. Så da alle var klare ble vi samlet for å ta undergrunnen (metro?) til kveldens musikal "Spamlot". En musikal som er basert på filmen "Monty Python og ridderne av det runde bord" ("Monty Python y los caballeros de la mesa cuadrada"). Veldig morsom forestilling med bra musikk, dans og humor. Må dessverre innrømme at jeg sovnet noen minutter under andre halvdel, ikke fordi det var kjedelig, men jeg var bare så utrolig trøtt (og ja, det var noen som la merke til det).
            Klokken var blitt 11 og turen for å cenare (kveldsmat/aftensmat). Vi gikk sammen til Barcelonas nattelivssentrum. Her gikk vi hvert for oss i grupper og skulle samles der igjen klokken 2. Jeg og jentene jeg gikk med fant et gatekjøkken der vi spise totalt overpriste bocadillos (Loffbrød med pålegg). Så dro vi videre for å se om det var noen barer/utesteder vi kunne komme inn på (halvparten er jo under 18år). Til slutt fant vi et ganske kleint sted hvor vi slapp inn. Der ble vi en times tid, før vi gikk videre for å se om vi møtte på noen andre fra klassen eller et annet sted å være. Tok ikke lang tid før gjengen hadde vokst og vi fant et sted med 16års grense. Der ble vi tiden ut, og returnerte til salingsstedet for å gå hjem.
          Tilbake på hostellet hadde jeg jo regnet med at vi skulle gå og legge oss, ettersom vi skulle stå opp klokken halv 8 dagen etter. Så grundig feil kan man ta. Guttene hadde nemlig kjøpt masse drikke og det skulle visst festes natten ut. Det fristet lite, men jeg ble da med opp på gutterommet sammen med jentene, bare for ikke å være den kjipe som la seg først. Det var egentlig utrolig kjedelig, og ikke liv i noen av oss. Da klokken slo 4 kastet jeg derfor håndkledet inn, og gikk alene for å legge meg. Fem minutter etterpå kom resten av romkameratene mine. Først trodde jeg de hadde skjønt hvor utrolig smart jeg var (hehe), men enda en gang bommet jeg. Det viste seg nemlig at ingen av dem skulle legge seg helt ennå og i stedet fikk vi guttebesøk på rommet vårt. Gaaaaad. Jeg tro bare dynene godt over hodet og utnyttet mine "sove hvor som helst, når som helst"- ferdighetene mine. Det har seg nemlig slik at her i Spania har jeg blitt utrolig flink til å sovne over alt, bare jeg er trøtt nok eller kjeder meg. Dette skjer spesielt i enkelte timer på skolen. Jeg skammen meg, men det kom godt til nytte i denne situasjonen.
            Det var nok jeg som fikk sovet mest den natten, med mine 3 timer. Utrolig nok så det ikke ut til at folk hadde det så forferdelig, og etter frokosten var alle klare for den nye dagen. Vi gikk en tur rundt om i Barcelona for å se på noen kjente bygninger. Der iblant så vi Casas de Gaudi, Plaza Cataluña, La Rambla, Barrio Gótico og noen kirker. Rundt ett-to fikk vi så fritid til å gjøre hva vi ville fra til klokken 7 da vi skulle ta bussen hjem igjen. Jeg gikk igjen sammen med jentene far klassen og det første vi gjorde var å comere (middag) på McDonalds. Etterpå gikk vi rundt på et stort kjøpesenter som ligger nede ved Barcelonas havn. Det ble ikke kjøpt så mye, og vi fant ut at vi heller skulle dra på standen. Ettersom vi allerede var ved havet, trodde vi ikke det skulle være så langt til stranden. Spaserturen ble derfor en god del lengre enn vi hadde regnet med. Da vi så kom fra var det en kanskje sterk og kald vind. Likevel slo vi oss til rette i sanden. Det var ikke så mange mennesker der selvfølgelig, men det tok likevel ikke lang tid før den første selgeren kom bort for å spørre om vi ville kjøpe strandtepper. Og så kom en som hadde CocaCola og øl, og en annen med henna tatoveringer og en som kunne masere. Vi sa nei til alle, men det fortsatte å komme tilbake maaange ganger. Til slutt ignorerte vi dem bare og jeg la meg til å sove littegran (igjen).

                                                      


             Etter å ha sett en stund på noen gutter som spilte kles-fotball, der en endte opp naken, dro vi tilbake den lange veien til McDonalds. Vi spiste alle is, og så gikk tuen tilbake til bussen.  

Alt i alt en veldig bra tur der vi fikk gjort og sett mange ting, men vil gjerne tilbake å se mer av Barcelona en gang. God påske!

Solen og våren har kommet til La Muela nå. De siste dagene har solen stålt og temperaturen har vært opp i 20 grader flere av dagene. Jeg har til og med gått med t-skjorte noen dager. Jeg nyter rett og slett hvert solglimt så lenge det nå varer. Og så er det jordbær sesong i Spania nå! :D

 

Forrige fredag kom ikke værtsfamilien hjem fra Zaragoza fordi Noel (bror) hadde rugbykamp på lørdagen. Jeg inviterte derfor Anniken og Susanne på overnattingsbesøk. Sammen gikk vi på butikken og handlet inn til vår etterlengtede taco ?the Norwegian way?. Vi handlet også inn godteri, og chips og sjokolade til å lage Smash.

            Etter å ha spist satte vi oss på rommet mitt for å knaske Smash og se film. Eneste problemet var at Susanne hadde glemt filmene i Zaragoza. Vi ble da enige om å finne en serie på internett vi kunne se i stedet. Etter MYE mas fra Susanne og Anniken ble vi enige om å se ?Paris Hilton new BFF?, seien der Paris Hilton skal finne en ny bestevenn for alltid. Skulle ønske at jeg kunne si at grunnen til at jeg ikke ville se det var at jeg syns sånt bare er søppel-tv, men må innrømme at det var fordi at jeg allerede hadde sett alle episodene. Klokken var allerede 11-12 da vi begynte og jeg innså at jeg garantert ville sovne i løpet av natten. Så før skade skulle skje sa jeg til jentene at hvis jeg sovnet og våknet, kunne det hende jeg vill si noen teite ting i søvnrusen. Jeg angrer fortsatt min fortrolighet! Hver eneste gang jeg nettopp hadde sovnet, ville Susanne dytte i meg for å få meg til å våkne og si noe teit. Dette holt på til klokken 7 (!) da vi endelig hadde sett ferdig alle episodene og hadde funnet ut hvem som skulle få lov å komme inn i Paris liv. Heldigvis fikk jeg ta litt igjen om morgenen da vekkerklokken ringte klokken 12 fordi Anniken og Susanne skulle hjem igjen med bussen. I motsetning til meg var jo begge dødsens trøtte og ville utsette å stå opp lengst mulig. Jeg derimot slo på lyset og begynte og snakke og spise godteri og klage over at det ikke var flere Smash igjen. Muhaha, god morgen!

Lørdagene den 14ene feiret Eva (søster) bursdagen sin. Først på dagen var i i Lucas (Ancas sønn) 2 års bursdag. Der fikk vi selvfølgelig masse mat og det var veldig hyggelig, selv om jeg bare kjente Eva, Anca og Lucas der. Sendere i ni tiden gikk turen til Mira Sol der vi igjen skulle spise, men denne gangen for å feire Eva. Vi var rundt 13 stykker og jeg kjente faktisk alle sammen ettersom jeg nå har hengt ut en del med Eva og vennene hennes (eller ?los tontos? ?toskene? som Jesus (far) kaller dem). Var utrolig koselig og de tøffeste av oss spilte kort til klokken 4-5. 
 

Bursdagen til Eva ble faktisk nesten avlyst. Fredags natt klokken 3 mitt i Zaragoza sentrum ble Jesus (bror) slått ned. To fyrer på rundt 25 år hadde prøvd å stjele mobilen og lommeboken hans. Det hadde endt i en slåsskamp der Jesus hadde fått brukket nesen og går også med gips på handen. De to fyrene fikk seg nok en overraskelse ettersom Jesus hadde slått kraftig tilbake og de ikke fikk noe med seg. Det jeg syns er rart er at ingen hadde kommet og hjulpet han. For det første hadde en venn av Jesus stått og ropt etter hjelp og for det andre skjedde dette i byens kjerne. Hallo? Eva sier det er fordi folk ikke vil bli innblandet i noe, men det er jo grenser for hva man kan tillate å ikke blande seg i!

 

Så har jeg også i det siste hatt gang i et lite prosjekt. Har nemlig stikket lue til Eva til bursdagen. Har kost meg mye og ble heldigvis ferdig i tide! Egentlig hadde jeg tenkt å strikke en sånn lue som er litt lang og henger litt, men etter som luen tok form viste det seg at jeg ikke hadde nok garn. Heldigvis greide jeg, med litt juks, å avslutte luen på en pen måte og den går godt nedover ørene (noe Eva var veldig fornøyd med).

I morgen skal jeg til Zaragoza og møre Marie, en annen utvekslingsstudent som jeg bare har møtt da vi var på møte med organisasjonen helt i starten av året. Blir kjekt. På torsdag går turen til Barcelona med klassen. Vi skal blant annet på en musikal og rundt å se forskjellige kjente steder i byen. Bussen går fra La Muela klokken 06.15 (!) torsdag morgen og jeg er hjemme igjen fredag natt mellom 23.00 og 01.00! Håper det blir gøy :)

Hei folkens.

 

Enda noen dager har gått og noen opplevelser er jeg rikere. Tenkte derfor det var på tiden å skrive og fortelle litt om hva jeg har bedrevet.

 

Forrige mandag måtte jeg en tur til Zaragoza fordi jeg hadde glemt mobilen min i leiligheten som familien min bor i til hverdags. Siden jeg likevel skulle til byen og måtte betale bussen, hadde jeg tenkt meg å ta en liten rundtur i butikken i samme slengen.  Fordi leiligheten ligger et lite stykke fra busstoppet ville Eva (mor) komme og hente meg i bil. Det gikk som planlagt og klokken 16.20 ble jeg hentet. Da vi møttes skjønte jeg på kroppsspråket hennes at jeg skulle sette meg inn i bilen, og jeg tenkte at vi da skulle til leiligheten for å hente telefonen. Jeg hadde jo håpt at hun hadde den med seg, siden jeg gjerne ville videre. Vi begynner og kjøre og hun spør meg om jeg har noen avtaler med venninnene mine i byen. Jeg svarer at ettersom jeg hadde vært mobilløs hadde jeg ikke hatt kontakt med dem de siste dagene. Hun ler og gir meg mobilen min. Hmmm, da skjønner jeg jo liksom at vi ikke er på vei til leiligheten og tenker at hun i stedet kjører meg det siste stykket inn til sentrum (leiligheten ligger nemlig ca. 10min utenfor). Plutselig stopper vi utenfor en butikk og jeg spør om hun skal handle. Neida, hun skulle bare heve penger fordi vi skulle på kafé. Kafé? Når ble det avtalt? Det er jo forsovet greit, for jeg hadde det jo ikke travelt og en kafétur eg jo bare koselig.

På kafeen snakker vi om de terror problemene som var i Spania før. Var åpenbart mye verre for noen år tilbake enn nå. Beroligende! Faktisk hadde Eva (mor) og Jesus (far) en gang våknet av at en bombe ble sprengt rett ved siden av leiligheten deres. Alt hadde ristet og mange ting hadde visst knust! Glad for at samene ikke gjør slikt i Norge, selv om de sikkert har hatt gode grunner til det opp gjennom årene.

Klokken 17 får vi plutselig dårlig tid. Eva skal nemlig hente Noel på skolen. Jeg kjører med og blir fortalt hvilken buss jeg skal ta til byen etterpå. Noel blir hentet og Eva tar en telefon. Så skal vi videre til frisøren med Noel. Eva spør om jeg har lyst med, og jeg svarer at det frister egentlig lite. Neida, frisørsalongen eies av en venninne av Eva og jeg bare måå være med å se en ekte spansk frisørsalong. Det er jo tross alt venninnens. Greit, da går turen til frisøren.

Hos frisøren blir jeg hilst på av Evas venninne og de andre medarbeiderne. Så setter jeg med på en stol og få ord bli utvekslet med meg etter det. For så vidt bra, da hadde jeg jo god tid til å trekke inn opplevelsen av en ekte spansk frisør salong. Skal vi se hvordan det kan beskrives: frisører, sakser, håndklær, hårvasker, hårprodukter, fønere og selvfølgelig folk med hår som skal styles. Det minner med om noe...

Halvtime- tre kvarter hos frisøren og turen går endelig videre. Denne gangen blir jeg faktisk kjørt til sentrum, klokken er halv syv og min rundtur kan begynne...

 

Jeg, Anniken og Susanne

Onsdag var jeg også i Zaragoza. Skulle ikke noe, men tok turen siden Anca (venn av Eva) skulle på jobbintervju og skysset derfor var gratis. Først dro jeg på kafé med Anniken og Susanne og spise sjokolade kake og dra nypresset appelsinjuice. Naaamm... Etterpå dro jeg litt rundt i butikkene mens jeg ventet på at Anca skulle bli ferdig og vi skulle dra gjem igjen. Plutselig blir jeg oppringt av Eva (søster) som sier at alle er i leiligheten, og at jeg må ta en buss dit slik at vi kan dra hjem. Var ikke veldig fornøyd med det siden jeg ikke er så kjent med bussene og aldri har tatt busset fra byen til leiligheten før. Jeg fikk beskjed om å ta buss 53, og begynte straks letingen. Etter en stund tenkte jeg at det var like greit å bare spørre noen og spurte derfor den bussjåføren i den første stoppende bussen. Han viste meg retningen, men jeg fikk ikke med meg nøyaktig hvor stoppet skulle være, og stoppet derfor en neste buss da jeg regnet meg for nærmere målet. "Vet du hvor jeg kan ta...?" var det jeg rakk å si før bussen begynte å kjøre med meg inni. Bussjåføren ba meg spørre ferdig og forklarte meg deretter at han skulle i den rettingen og jeg bare skulle gå av et stopp og da ville jeg være mer i nærheten av nr. 53 eller noe i den retning. Ført skjønte jeg ikke bæret av hva han sa, og forttalte da at jeg ikke snakket så bra spansk. Da tok han det på engelsk, noe som gjorde alt mye mer uforståelig! Jeg sa derfor greit og stilte meg ved siden av han slik at han i stedet kunne si ifra når jeg skulle gå av.

            Etter en god stund ble jeg litt usikker på hvor vi kjørte hennover og bevegde litt på meg slik at han skulle se at jeg fortsatt var på bussen. Jeg var sikker på at han så meg og tenkte derfor at jeg var på rett vei likevel. Plutselig var jeg den eneste pasasjeren igjen på bussen og da ser bussjåføren på meg -som nesten står oppå han på dette tidspunkt- og spør "Er du hun som spurte om buss 53?", "Ja", "Da har du ikke skjønt noe av det jeg sa da?", "nei". Åpenbart skulle jeg ha gått av på det aller førte stoppet. I stedet hadde jeg kjørt et kvarter i totalt motsatt retning. Søren! Da var det bare å sette seg ned og ta samme turen tilbake, får så å ta nr. 53 rett ved siden av der jeg hadde stått en halvtime tidligere. Herre Guuuud!

 

Lørdagen som var var jeg på "Fin de carrera" med Eva (søster). Dette er en fest som blir holdt for de som er ferdig med utdannelsen til sommeren. Jeg og Eva var invitert av ei venninne av Eva, Natalia, og var der sammen med kjæresten til Natalia, to venninner av Natalia og kjæresten til den ene av dem. Kunne blitt en utrolig kjekk natt, men ca. 800 besøkende og gratis drikke til alle, men det ble dessverre ganske så kjedelig. For det første kjente jeg bare Eva og Eva kjente bare Natalia og hennes kjæreste. Natalia fløy rundt hit og dit for å snakke med folk, så vi ble stående igjen med de andre. Kjæresteparet var ganske rart og jeg utvekslet ikke et ord med dem helle natten (skal ikke påstå å være den mest snakkesalige, men hallo?). Kjæresten til Natalia, som også er en venn av Eva var vist bare irriterende, Eva viste iverfall fingeren til ham opp til flere ganger. Den siste venninnen var bare utrolig snakkesalig og totalt gira på å danse selv om alle sto i ro. Credit til henne får å ha en gøy kveld, men hun kunne godt hatt noen time i "hvordan lese stemningen og oppføre seg deretter". Jeg å Eva ble stående å småbevege på hoftene for ikke å virke totalt daffe og utvekslet en gang i blant "ja, jeg har det sånn som deg"- smil. Klokken halv seks (om morningen ja) syntes vi at vi kunne tillate oss å gå uten å være uforskammede ovenfor Natalia. Vi to derfor tok derfor bussen til leiligheten der jeg sovnet med en gang!

 

Det var det for denne gang folkens. Hva har vi så lært? "Ikke tro at alt går etter planen".

 

Klem fra Johanne

Halloen

 

Tid for et nytt innlegg. Hadde egentlig tenkt å skrive dette innlegget både i går og forgårs og dagen før der og dagen før der igjen. Grunnen til at jeg ligger etter min egen timeplan denne gangen er at jeg har vært syk. Har ikke vært på skolen siden tirsdag og har mer eller mindre tilbrakt dagene i senga. Igjen har jeg fått oppdatert meg på alt som er vært (og ikke vært) å se på nett-tv.

 

Ekskursjonen som jeg fortalte om jeg skulle på med klassen var veldig gøy og spennende. Først besøkte vi et universitet der man blant annet kan utdanne seg som veterinær. Vi fikk omvisning på laboratoriet deres der vi fikk se menneskeceller i mikroskop og se hvordan de kunne sammenligne DNA. Vi fikk også se deres store samling av forskjellige, ekte skjelett av både mennesker og dyr. De hadde masse hodeskaller, et fullt menneske skillet og skillettet til en dverg som bare var ca. 60cm! Ellers hadde de høne-, skilpadde-, katte-, hunde-, heste- ekorn- og andeskillet, pluss mange flere. Etter skillett rundvisningen fikk vi se et annet lokale der de lager pølser! Vet ikke helt hvordan det hang sammen med universitet og dyrehospitalet, men vi fikk i hvert fall se hvordan 4 personer sto og laget en type pølse som selges i butikkene her. Trodde faktisk alt sånt ble laget med maskiner?

På dyrehospitalet, som vi besøkte til slutt, fikk vi også en rundvisning. I den ene delen bygeet hadde de et stort operasjonsområde for større dyr. Største dyret de tar inn er dog hest, men skal si det skal skikkelig utstyr til for det også. De hadde blant annet sånn luftrør som man tar ned i halsen når dyr/mennesker er unner operasjon og fortsatt skal puste. Den var sikkert på tykkelse med armen min, og to-tre meter lang!

 

Etter besøket dro jeg rett til Zaragoza sentrum for å møte Susanne. Der fikk jeg full oppdatering på hva spøkelset som bor i leiligheten deres hadde gjort i det siste. Ja, jeg begynner faktisk selv å tro på det! Utrolig rare ting som skjer der? Etter å ha spist middag med værtsfaren og værtssøstra hennes fra tyskland (en annen utvekslingsstudent), skulle vi lage noen tyske kjekskuler med sjokoladetrekk. Var jo selvfølgelig prosjektet til hun tyske, men tror det var mer enn bra at hun fikk seks hjelpende hender. Da jeg skulle gå i 8 tiden var det bare et par få stykker som var helt ferdig, så det sier jo litt om hvor lang til (og tålmodighet) det krevde, men det var vært det, for de ble utrolig gode!

 

Dagstur til Madrid ble det ingenting av. Rett og slett grunnet snøproblemer i hovedstaden. Er faktisk ganske utrolig. Store deler av Spania har vært i skikkelig snøuvær, men ikke et snøfnugg har kommet hit til Zaragoza. Jeg er egentlig forsnøyd siden jeg prøver å innbille meg at jeg er i Syden (litt vanskelig når man samtidig går med stillongs hver dag), Eva (søster) derimot syns det er dypt urettferdig at vi er blitt snytt for en hvit vinter.

 

Ellers gikk denne helga med til kjeksbaking her hjemme, noe Eva (søster) fant utrolig kjedelig etter å ha tilført bare de første par ingredienser. Var faktisk hun som hadde både kjøpt ny kjeks bok og tatt inniterativ til å lage dem. Det er altså konstatert nå at det er gøyere å spise kjekt enn å lage dem!

 

Avlutter med et bilde av morgenutsikten min fra soveromsvinduet:

Hei folkens :)

 

Har ikke skjedd så mye i det siste egentlig. To helger og 5 ukedager. Det har begynt å komme mer vår i luften, og det merkes at vi går mot lysere tider. Liker ikke når det er bekmørkt når jeg våkner om morgenene, da føles det mer riktig å bare sove videre. Dessverre kan man jo ikke det.

 

Forrige helg hadde Eva (mor) bursdag. Fikk helt bakoversveis da jeg fikk se hva hun hadde fått. Av Noel og Jesus (bror) fikk hun et halskjede og påheng med fire diamanter. Vet ikke hva hun fikk av Jesus (fra) men av Eva (søster) fikk hun klær for rundt 2000kr og av Carmen en LCD 32? flatskjerms tv! Jesus (far) ble sur da han så TV-en. Han ble nemlig nøtt til å fjerne noen bilder og ting fra ?hans område? for at fjernsynet kunne komme opp å stå. Først insisterte han på at det skulle ut å stå i hagen (selvfølgelig bare tull), slik at også naboene kunne få se på det. Men stakkar far i huset fikk ikke sin vilje. Fjernsynet ble satt opp og har vært godt brukt siden. Gjett forresten hvem som har sett på det mest da. Jepp, det er Jesus!

 

Var i Zaragoza en av dagene sammen med Anniken og Susanne. Vi var ute på en liten handlerunde da Susanne ønsket en rask tur til frisøren for å farge øyenbrynene. Jeg har mer eller mindre siden jeg kom hit snakket om at jeg må klippe meg, så da tenkte jeg at hvis Susanne likevel skulle innom så ville jeg også slenge meg i stolen. Det var virkelig på tide. Tuppene mine var utrolig slitte og jeg skal ikke nevne hvor lenge siden det er jeg klipte meg sist (egentlig fordi jeg ikke har peiling :S). Jeg er nemlig blitt oppdratt i den tro at når man har krøller trenger man ikke klippe håret så ofte, for man se vist ikke så stor forskjell likevel.

Etter klippen glattet frisøren håret mitt! Var mest Susanne og Anniken som hadde så lyst å se meg med glatt hår, men jeg syns jo også selv det er veldig gøy :P Håret mitt ble helt glatt! Første gang håret mitt er blitt rettet ut uten at resultatet har sett ut som noe jeg har hentet inne hos hestene; altså tørt høy.

 

Denne lørdagen var jeg ute på byen med Susanne og Anniken. En stud siden sist, så det var gøy! Så får vi jo også praktisert spansken vår. I morgen skal jeg på tur med dem jeg har biologi meg på skolen. Vi skal vist nok til Zaragoza og se på noen museum og besøke veterinær klinikk. På lørdag skal jeg kanskje på dagstur til Madrid med Eva (søster) og noen venner av henne. Tar ca. 3 timer hver vei, så jeg har ikke skjønt helt hva vi egentlig skal der, men sier ikke nei av den grunn. Kan jo hende det er det eneste glimt jeg får av Madrid gjennom hele oppholdet.

 

Ellers på dagene går jeg en del på svømming. Siden ferien sluttet har jeg gått tre ganger i uka. Bare sånn for meg selv, så det trengs litt disiplin for ikke å bare slenges seg på senga og surfe på nettet hele dagen istedet. Håper eg greier å fortsette denne bra trenden da. Wish me luck!

  

Vi snakkes :)

Hei igjen.

 

En liten stund siden jeg har skrevet sist nå. Fordi som ikke helt har tellingen på dagene, kan jeg fortelle at jeg nå har vært her i 4 måneder og 1 uke. Det vil si at forrige onsdag var min ?4 måneders jubileum? dag. Til tider syns jeg alt går så tregt og jeg bare går og teller sekundene, men når jeg tenker på hvor lenge jeg faktisk har vært her nå skjønner jeg ikke hvor tiden har blitt av. Tror gud skapte tiden med vinger. Den fly vertfall fort til tider!

 

Forride lørdag var jeg jo på nyttårs shopping i Zaragoza. Jeg hadde forberett meg på at jeg måtte presse meg gjennom mengder med folk, noe som til og med er nødvendig på enkelte vanlige lørdager og søndager. Men neida. Det var nesten ikke folk å se! Vi var alle tre, Susanne, Anniken og jeg, skikkelig positivt overrasket. Rundt ni tiden dro Anniken hjem fordi jeg og Susanne ville videre på El Corte Inglés (et kjøpesenter) og hun følte seg litt syk og sliten. På El Corte byttet jeg solbrillene mine, noe jeg er glad for selv om samvittigheten ikke er helt forsnøyd. Da butikkene stengte og jeg og Susanne nesten var de eneste igjen på senteret, dro vi hjem til henne nesten tomhendte. Vi hadde så godt som ikke kjøpt noen ting! Hjemme hos Susanne snakket vi med en spansk venn av henne, en gutt som bor i en leilighet over, for å høre om vi skulle finne på noe med han og vennene hans. Dessverre skulle de ingenting den kvelden, så Susanne og jeg bestemte oss i stedet for å se ?Sex and The City ? The movie? :) Klokken var allerede rundt tolv da vi fant ut dette, og filmen to timer og 20 minutter, så man skulle jo tro at vi ville sette på filmen straks. I stedet ble vi hengende på internett en stund, og jeg vet ikke hva klokken ble før vi satte i gang. Klokken tre måtte vi vertfall stoppe filmen for å lage oss noe nattmat. Susanne hadde en tørrpose tomatsuppe liggende, så vi lagde oss suppe med makaroni i. Er vell ganske norsk. Etter maten fullførte vi filmen og i fire tiden fikk vi lagt oss.

 

Susanne påstår forresten at jeg ligner Sandra Lyng Haugen. En av finalistene i første året med Idol. Jeg er ganske missfornøyd med denne uttalelsen, ikke fordi hun er stygg, men hun ligner jo litt et mumitroll da... Her får dere et bilde av oss, og så får dere sammenligne og si deres mening (som selvfølgelig er at vi ikke kunne vært mer ulike!).

 

  

Forrige helg hadde vi også lus i hus. Dette var noe Eva oppdaget da vi spiste kvelds på søndagen. Hun syntes noe bevegde seg i hodebunnen og greide med skrik å slenge en lus ned på fatet sitt. Fysj! Heldigvis var alle ferdige å spise. Eva jobber nemlig på skole/barnehage og har for en stund siden klippet håret en god del gangen etter flere uønskede lusebesøk. Derfor ble hun denne gangen skikkelig sur over å få det endaaa en gang. Jeg venter bare på min tur:S Etter maten gikk hun rett opp på badet og tok en skikkelig lusekur, så det var ?hadet? til lusene ganske rask, eller kanskje bare ?på gjensyn?.

 

I helgen som var dro jeg ikke til Zaragoza. Tenkte det var litt uhøflig ovenfor familien å dra på overnatting der altfor ofte. Jeg pleier jo nemlig å sove i Zaragoza når jeg først er der, siden siste buss er klokken 10 og en taxi til bare en person liger en del over mitt budsjett. I stedet var jeg på lørdagen på kino med ei ny jente som har flyttet til La Muela. Hun er fra Colombia så hun prater litt andreledes spansk enn her, men det er ikke så mye at det gjør noe. Hun heter Anna Maria og er like gammel som jeg. Hun bor sammen med sin far og studerer i Zaragoza på noe som er lignende et universitet. Jeg syns det er litt vanskelig å bli kjent med folk her, siden jeg ikke kan prate så bra, men fant ut at jeg bare måtte ?kaste meg ut i det? og se denne jenta ikke var en jeg kunne være litt sammen med. Hun kjenner jo heller ingen ungdommer her, og hun sier at hun syns spanjolene er vanskelig å bli kjent med. I Colombia er de vist en god del mer imøtekommende og høflige, så selv om hun snakker spansk syns hun det er en stor utfordring å få venner. For meg er det jo positivt å være sammen med noen på min egen alder som bare kan snakke spansk. Får jo veldig god trening i språket da. Vi får da se om ikke skal møtes igjen :)

 

Eller har det ikke skjedd noe usedvanlig i hverdagene. Prøver å følle litt mer med på hva lærene sier i timene, men utrolig vanskelig å henge med i svingene og tankene (som vist også ble skapt med viner) flyr fort til helt andre ting.

 

Håper alt går bra med alle!

På gjensyn ;)

Hei alle sammen, og godt nyttår!

 

Siden sist har det jo vært to store dager her. Førte var nyttårsaften og den andre var 18 års dagen min. Så har jeg jo også hatt besøk av Vilde! Begynner fra starten.

 

På dagen den 31. fikk vi besøk av et annet tante og onkel par, de jeg møtte min første dag i Spania. Dagen gikk med til rydding av rommet, laging av maten og å gjøre seg klar til kvelden. Husker ikke hva hovedretten var på kvelden, men til forrett hadde vi en kjempe god salat og diverse fra havet. På kvelden, rundt middagstid, hadde folk faktisk pyntet seg og vi tok en del bilder. Etter middagen ble vi sittende og snakke mens vi ventet på at klokken skulle ringe inn det nye året. Vi hadde båret fjernsynet mitt ned i stuen, slik at vi kunne følge med når en stor klokke i Madrid skulle slå de siste slagene. Her i Spania er det tradisjon at de tolv siste sekundene før nyttår skal man spise tolv druer, derfor var det jo viktig at vi fikk med oss akkurat når klokken begynte å kime. Så der satt vi, i likhet med resten av landet, med øynene klistret til tv-en med anspente armen i klarposisjon til å innta druen i raskt tempo. Litt juks var det jo at både Eva (mor) og venninnen hennes begge satt å skrellet druene sine og at Eva (søster) pilte ut alle steinene for å kjøre det enklere. Egentlig var det ikke så vaskelig som man skulle tro, men det var gøy og annerledes. For den danske tradisjons skyld (lærte det i fjord) stilte Eva, Eva og jeg oss opp på stolene våre etterpå for i tilegg også å hoppe inn i det nye året.

 

Klokken halv et ble jeg og Jesus (bror) kjørt av Jesus (far) inn til Zaragoza. Jesus (bror) skulle være med noen venner av seg, og jeg skulle møte Susanne og Anniken. Hjemme hos Anniken sminket vi oss litt og først da klokken ble rundt 2 kom vi oss ut døren. I sentrum var det fullt av folk. Vi ble gående rundt i gatene der pubene og diskotekene ligger, for å se om det var noe som falt i smak. Enten var det for mye folk, bare gamle folk eller for dyrt, så vi ble bare gående rundt. Det gjorde egentlig ikke noe siden det var såpass mange mennesker i gatene også og nyttårsfeiringen foregikk like mye ute som inne. Da klokken ble 6 tok vi kvelden og dro hjem. Det skal nevnes at jeg verken så eller hørte en eneste rakett i løpet av nyttårsaften, og det til tross for at jeg var ute hele natten!

 

2. januar kom Vilde (venninne fra Florø). Første kjente fjes på 3 og en halv måned. Jeg ble skikkelig glad da jeg så henne komme opp av rulletrappen fra perrongen. Vi begynte selvfølgelig straks å prate. Hele veien til La Muela og videre resten av dagen! Bra å få litt updates. En stund etter vi hadde kommet hjem skulle vi spise. Stakkars Vilde som ikke var sånn veldig sulte ble halvveis tvunget til å smake og spise alt. Haha, hun ble så mett til slutt og da skulle hun plutselig også ha sjokoladepudding til dessert. Og Turron (en spansk sjokoladetype). Godt mette og vell så det tok vi bussen til Zaragoza for en liten rundtur der. Tror det eneste som ble kjøpt var et spill til Vildes nye Nintendo DS. Høydepunktet ble da vi møtte på en av brannmennene som er i min 2009 kalender. Måtte da selvfølgelig kjøpe en ny kalender slik at jeg kunne få autografen hans. ?Para las chicas más guapas de Noruega. Besos Javi.? = ?Til de peneste jentene fra Norge. Kyss Javi.?. Gleder meg til mai måned! Hjemme i Zaragoza igjen spilte vi på Nintendoen til Vilde fra til vi skulle spise igjen. Denne gangen måtte jeg redde Vilde litt slik at hun slapp å spise mer enn hun orket igjen. Kanskje litt vår egen skyld ettersom vi hadde spist litt godteri i Zaragoza? Etter maten dro vi en liten tur på puben med Jesus (bror) og en venn av han. Vi var der ikke så lenge og hjemme igjen gikk Vilde og jeg til sengs for å spille igjen. Det var altså det jeg gjorde da jeg fylte 18, liggende i senga spilende på en håndholdt spillekonsoll. I?m just too cool! Klokken halv 3 greide omsider å legge den fra oss fra oss, etter vi mange ganger hadde konstatert at nå må vi legge oss.

 

3. januar klokken 9 var begge våkne og vi begynte straks å spille igjen. Vi spilte helt til telefonene ringe og familien var i røret med bursdagssang. Egentlig hørte jeg mer eller mindre bare stemmen til Inger, noe jeg tror de fleste gjør når vi ringer dem opp på bursdagen :P Så snakket jeg litt med dem, eller egenlig mye, helt til min spanske familie plutselig var samlet i stuen med pakket, og jeg var nødt til å legge på. Fikk overraskende mange gaver! Stort Donald krus men en Donald bamse fra Noel (han hadde selv betalt og alt), en veske fra Jesus (bror), morgenkåpe fra Eva (søster) og et delfin gullheng fra værts foreldrene mine. Veldig fornøyd :) Av vennene min (gave Vilde hadde med) fikk jeg mange sladdeblader, strikketøy (yes!), smykke fra Nille, godteri (uff, uff!) og ?Sex and the city ? the movie? (dobbel yes!). I tillegg fikk jeg et videoopptak med masse hilsener. Tusen takk til dere!! Av papsen og mamsen fikk jeg et vaffeljern. Til bursdagsfrokost(-lunsj) hadde vi derfor vafler i tillegg til stekte egg, pølser og diverse oster og sjampanje, som alt ble avsluttet med en bursdags sjokolademusé. Vaflene ble godt tatt imot og er litt prøvd ut med alt tilbehøret som sto for hånd. Vafler med pølser, vafler med hvitost, vafler med Castello (smøreost), vafler med leverpostei (!) og annet. Vilde skulle ta toget klokken halv 5, så fram til halv 4 spilte vi videre på Nintendoen. Vilde var mer eller mindre stresset hele dagen, noe som tok seg skikkelig opp rundt halv 3-3. ?Sikker på at vi rekker det??, ?Tenk om vi blir for seine?, ?Jeg vet ikke hvor jeg skal gå på stasjonen?, ?Hvor er kameraet mitt??. De samme spørsmålene ble spurt igjen og igjen. Tror faktisk hun var 80% sikker på at vi skulle miste toget, noe vi lagt fra gjorde. En halvtime før togavgangen var vi utenfor sikkerhetskontrollen. Jeg hadde tenkt jeg skulle vente med henne til sånn 10 minutter før, men det var vist åpenbart av for risikabelt. 20minutter før avgangen insiterte hun på å gå igjennom kontrollen, det kunne jo være problemer som gjorde at hun ikke rakk igjennom i tide (jeg ser jo egentlig problemet siden det ikke var kø og Vilde ser utrolig kriminell ut?). Så da dro Vilde etter et rask klem og mange hilsener med seg til Florø. Takk for besøket!

 

Senere dro jeg til Zaragoza for å fortsette feiringen med Susanne og Anniken. Hjemme hos Susanne hadde de laget bursdags brownie og jeg ble sunget for. Etterpå dro vi og spiste noe som minner om kebab, bare at det var på en Gresk restaurant. Utrolig grisete og vi fikk alle en deilig hvitløksånde. Vi vurderte å bruke kvelden på å se ?Sex and the City? filmen, men Susanne presiserte at jeg faktisk bare fyller 18 år en gang i livet og vi derfor neste ble nøtt til å dra på byen. Så det gjorde vi. Først kjøpte vi hver vår blinkende krone fra en gateselger for deretter å finne et sted å feire. Vi dro til sted som vi viste veldig mange pleier å gå til, men hvor vi ikke selv har vært før. Viste seg at vi var ganske tidlig ute (rundt 12) og det var bare eldre folk (50+) der som danset pardanser. Stakkars Anniken ble sjekket opp av en fyr som utga seg for å være 25 år med til slutt innrømte å være 35. Vi hadde slått oss ned ved et lite bor for å sitte å snakke og der ble han sitte med oss i ca. 2 timer. Til slutt måtte vi bare si det rett ut at vi ikke ville være med han, fyren tok jo virkelig ikke hint. Da klokken nærmet seg 2 ble de gamle byttet ut med en yngre gruppe. Da ble det dansing! Da klokken ble 4 og baren begynte å fylle seg skikkelig opp dro vi hjem. Var rett og slett litt slitne etter nyttårsaften og bursdagen min var jo så å si også over.

 

6. januar er De Tre Vise Menns dag. Eller De Magiske Konger som er oversettelsen fra spansk. Vi snakker i hvert fall om dem som kom med gaver til Jesus Kristus da han lå i krybben og om morgenen denne dagen vi jeg (og de andre barna) enda en gave. Jeg takker kongene for et par stilige solbriller, men de må nok dessverre byttes. Lurer på om jeg er litt kresen, eller om det bare er at folk ikke helt vet hva jeg liker. Hater det! Det verste jeg vet er å si til folk at jeg ikke likte det de har gitt meg, men er det egentlig frekt? Hva er best, at jeg bytter solbrillene til noen andre råtøffe som jeg garantert kommer til å bruke eller at jeg henger de solbrillene nå jeg har på porselensdukken min, slik at den faktisk bli nyttig? You tell me.

 

På lørdag skal jeg og Zaragoza venninnene mine på nyttårssalg. Eva (søster) har sakt at jeg skal være forberett på at de kommer til å være MYE folk. Sitter nå og tenker på skulte våpen jeg kan bruke for å nå mine mål. Pepperspray, file albuene ekstra spisse eller hva med å avtale at Anniken besvimer slik at jeg bare grafser til meg gode mens alle er opptatt med å se på henne? Andre tips? Jeg er skikkelig klar og gleder meg mye! Synes i tillegg at jeg fortjener en shoppingrunde ettersom skolen begynte i dag. I ferien har jeg vent meg til å gå til sengs klokken 2 om natten og stå opp i 12 tiden. Og så skal man plutselig straffes for å kose seg? Kunne selvfølgelig ikke sovne før klokken 2 i går natt heller, noe som var forferdelig ettersom vekkerklokken ringte klokken 7. Må innrømme at jeg sovnet i biologitimen i dag. Skal derfor nå lære av mine feil og legge meg til å sove i dette øyeblikk. Håper alle har fått en fin start på det nye året!

 

God natt!

Hei alle sammen!

 

Nå kan man vel mer eller mindre si at julen er over, og det nye året nærmer seg. Julen min har gått ganske raskt og ubemerket forbi.

 

Juleaften sto jeg opp rundt 12-tiden tror jeg. Tok på meg slakkeklær og visste ikke helt hva jeg skulle ta eg til. Satt litt på dataen og deretter gikk jeg opp for å se på tv med Eva, Jesus og Noel. Da jeg kom opp ga Eva meg en julegave fra henne. Jeg spurte om jeg skulle åpne den med en gang, og det var visst det som var meningen. Det viste seg at vi bare gir gavene sånn i løpet av dagen, ikke noe med å åpne dem sammen eller legge dem under treet. Rundt 3-4 spiste vi lunsj. Kjøpe pizza og litt annet. Ble litt skuffet, men visste jo at vi skulle spise julemiddag senere. Tiden etter gikk med til mer tv titting. Gikk mest i DisneyChannel ettersom det var den eneste kanalen som hadde juleprogram. Jeg satt også litt på dataen og surfet på nrk og dr?s web-tv for å se om de hadde noe spennende å by på. Rundt halv 5 ringte min kjære familie. Nesten litt dagens høydepunkt, selv om jeg ble veldig misunnelig på dem og mest av alt ville ta et jettfly rett til Danmark. Rundt ti tiden begynte vi å spise. Forresten var diverse fra sjøen pluss en deilig salat. Hovedretten var gris. En hel gris med eple i munnen. Det tror jeg aldri jeg er blitt servert før. Det som er så rart her er at for eksempel så når vi hadde gris, så hadde vi gris. And that?s it. Ingen ting til eller ved siden av. Vi hadde gris?
 
         

Julematen                                                                       Noel utslått etter forretten

Etter maten og sånt spilte vi spill. Først Cluedo som er et type detektiv spill. Var gøy, men det gnagde litt inni meg at vi ikke spilte det helt rett. Det var bare Noel som kunne reglene, han er bare 11 år, og da er det jo ikke alltid alt er blitt forstått eller husket rett. Jeg lot nå bare som ingenting og spilte med. Ette på spilte vi et sånn ?tegn-mim-gjett?-spill eller hva jeg skal kalle det. Var veldig morsomt og i spille var gående til kl 3. Da var julekvelden ferdig, og alle gikk til køys.

 

1. juledag hadde Baltasar (en av de tre hellige konger) kommet med gaver til barna. De lå under treet og vi skulle bare gå ned å hente dem når vi våknet. Noel og Jesus hadde vist stått opp klokka 5 for å gå ned å se hva de hadde fått. Selv fro jeg den til 11 før jeg gikk ned og hentet gaven min. Jeg fikk en porselensdukke. Yes! No? Eller helt greit, men jeg har aldri helt skjønt hva man skal med porselensdukker? Tror faktisk jeg hadde blitt mer glad om jeg hadde fått lego sånn som Noel, det kan man vertfall ha det gøy med :P Det vaskeligste var likosm å spille kjempe takknemlig for gaven. Tror jeg greide meg ganske bra. Dessverre hadde Noel hørt oppe på rommet når Eva (mor) fortalte hvordan hun hadde vært kjempeusikker på hva hun skulle kjøpe til meg og sånt. Så kom han ned, søt som han er med bollekinn og hele pakken, og spurte om det ikke var de hellige konger som hadde gitt oss gavne. Hahaha! Han tror nemlig fortsatt på både julenissen og de hellige tre konter, noe Eva gjorde til en alder av 14! Man blir virkelige satt på prøve når man må holde latteren inne for ikke å røpe noe, samtidig som man må kommer med logiske forklaringer på hvorfor Eva hadde kjøpt gaven til meg og ikke Baltasar. Det ble til at han fikk vite at vi ikke har de hellige konger i Norge, og de viste vist ikke at jeg bodde her så derfor måtte Eva kjøpe gave til meg siden de andre barna fikk av dem. Ganske imponerende løyn faktisk. Og han gikk selvfølgelig fem på.

 

Ellers har jula virkelig ikke vært noe spesielt! Jeg gleder meg til neste år med ribbe, kålrabistappe, risengrøt, dadler og nøtter, ekte juletre, dansing og sang rundt treet, kos med familien og alt annet som hører den norske julen til!

 

For tiden seg jeg frem til 4 ting:

1. Nyttårsaften
2. Vilde kommer på besøk! :D
3. 18-års dagen min.
4.  Nyttårssalget!

 

God romjul !

Hei alle sammen,

Nå har jeg vært i Spania i 3 måneder noe som tilsvarer 1/3 av oppholdet mitt. Til tider syns jeg tiden går sakte, men nå når jeg tenker meg om skjønner jeg ikke at jeg virkelig har vært her så lenge! Trives fortsatt veldig bra i familien, men synes det er dumt at jeg ikke har noen venner her i byen min.

Sist lørdag var jeg sammen med to norske jenter, Susanne og Anniken, som også er uvekslingsstudenter, men som bor i Zaragoza. Vi var først på litt juleshopping i et senter. Anniken var nødt til å kjøpe en julegave til søskenbarna sine i Norge og jeg kjøpte en kalender med brannmennene i Zaragoza ^^ Etter senteret tok vi bussen hjem til Susanne. Der fikk jeg hilse på værtsfaren og værtsbestemoren hennes. De virker veldig hyggelige. Så gikk vi inn på det bitte lille rommet hennes som hun deler med en annen student, og satt der og spise melkesjokolade fra Norge. Etter ca. en halvtime hadde vi leiligheten for oss selv og da ble det kos! Susanne hadde fått også fått tilsendt risengrøt og det ble nå laget. Susanne, som vist nok aldri har laget noe på et kjøkken greide å få fram at hun verken ville ha ansvaret for å sku opp eller ned på komfyren, og heller ikke røre i grøten. Det ble rett og slett for mye press på henne hvis hun hadde ansvaret, og dermed skylden hvis noe skulle gå galt. Det ble så Anniken som sto for maten og alt gikk helt perfekt. Da grøten var ferdig og det duftet deilig i leiligheten fikk vi betalt for den lange ventetiden (Det tar jo alltid så sinnsykt lang tid å lage grøt). Grøt med kanel, sukker og smørklatt (som dessverre smakte forferdelig), importert julebrus (!) og "Mama Mia". Do I need to say more? Var der helt til klokken slo halv 4 og dro da hjem til La Muela i taxi som jeg nesten måtte rulle inni etter all grøten jeg hadde stappet i meg :).

Mandag fikk jeg pakke fra Norge! Første jeg gjorde da jeg kom hjem fra skolen (etter å ha spist) var å åpne den. Vet ikke hvorfor, men ved synet av den åpne kassen med alle tingene oppi begynte jeg å gråte. Av glede og av lengsel. Pakken var helt super, med brunost, 2 DetNye blad, diverse Freia sjokolade, skrape kalender og Podus-sjokoladekalender, postkort og julegaver ++. Kan nesten ikke vente med å åpne gavene før den 24., men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Så får vi bare håpe at det er noe godt jeg venter på?

Har også nå fått julepynter rommet mitt litt. I vinduet har jeg hengt opp, med rød tråd, fire appelsiner med nelliker i. Det dufter så godt hver gang jeg åpner døren og går inn, nesten sånn at jeg går ut igjen for så å gå inn igjen :P I tillegg har jeg hengt opp noen søte julefigurer på ruten også. Egentlig er det til og fra lapper som var sendt med i pakken, men de var så fine at jeg i stedet hang dem og. Fra gardinstangen til bokhyllen min har jeg hengt opp en snor. På denne snoren henger jeg opp alle julekortene jeg får. Inntil videre har jeg fått fem. Tre fra familien, et fra Kathrine og et fra Uen. Tusen takk! Regner med at det kommer flere opp snart (hint, hint!).

  

Nå har jeg sent av gårde alle julehilsnene mine! Har virkelig måtte ta meg selv i nakken for å få dem ferdiggjort, men er ganske fornøyd med meg selv nå da. 27 kort dere! Noen som slår årets julekorte skriver? Nei, tenkte meg det. Det er snakk om nestekjerlighet. Tenk hvor mye kjærlighet jeg har delt ut nå! Jeg føler jeg har gjort mitt. Til dere som ikke får kort: ?God jul, høyrehanden min kunne dessverre ikke mer??.

 

Denne uken har ellers gått raskt. I kveld skal jeg på julemiddag med klassen, noe jeg gleder meg til. Håper det blir gøy! Jeg har ikke, som dere alle andre, juleferie ennå. Siste skoledag er nemlig lillejuleaften!! Er det lov? I morgen skal Noel feire bursdagen sin med vennene sine her hjemme. Tror det kommer masse unger? Bursdagen hans er den 23., da fyller han 11 år. Jeg har ennå ikke kjøpt bursdagsgave til han og har ingen idé til hva det skal være heller! Kanskje jeg bare kjøpe et kilo godteri. Vedder på at det er hans største ønske! Haha :)

Snakkes snart igjen.

Hei alle sammen!

 

Må beklage min forsinkelse av innlegg på bloggen, men jeg har min grunner. Hele denne uken har jeg nemlig hvert syk. Fryktelige magesmerter og diverse. Lå i sengen i tre dager, det jeg virkelig fikk oppdatert meg på hva som finnes på dr.dk og nrk.no?s nett-tv?er. Jeg har vikelig oppdatert meg på flere gamle show! Blant annet er jeg nå fast følger av den danske barnejulekalenderen ?Nissernes ø?, har sett alle episodene av ?Taxi-taxi?, gamle episoder av ?Nytt på nytt? og sist men ikke mist ?Jallahrud?. Sistnevnte er fjordårets voksenjulekalender i Danmark, som nå er kommet ut på norsk. At hele serien er av dukken, men likevel har den greid å få 15års aldersgrense, så det er vært å ta en titt. Finnes på nrk.no;) Jeg er nå kurert etter min fryktelige sykdom som medfulgte at hver gang jeg ville spise noe (noe jeg som oftest ikke ville) måtte Carmen (bestemor) ringe Eva (mor) for å spørre om jeg nå kunne spise dette. Ellers måtte jeg den ene kvelden drikke den mest hesligste brygget av en te. Skulle jeg ikke spy fra før, var det ikke langt i fra etter jeg slukte slurk for sluk med hånde for nesen!

 

Forrige uke, slutten av november, som jeg ikke fikk oppdatert dere på, på grunn av sykdommen, var ikke en spesielt god uke. Hadde fryktelig hjemlengsel flere av dagene. Var skikkelig lei meg flere av dagene, uten at jeg kunne sette fingeren på noe som egentlig var galt. Det viste seg, da jeg fikk snakket med ho mor, at jeg føller kurvene som organisasjonen har satt opp. Altså de kurvene som forteller litt om hvordan humøret vil svinge når man er utvekslingsstudent. Så jeg er nå åpenbart inne i en periode der jeg helst vil hjem. Det hjalp ikke akkurat så mye da, men jeg har hatt en mye bedre uke nå, og det er egentlig greit å vite at jeg ikke er den eneste som til tider bare har lyst hjem.

 

Julen har jo begynt å nærme seg veldig nå. Jeg gledet meg førs og fremst til å se hvordan adventstiden er her, og ble litt skuffet da jeg våknet første søndag i advent og dagen var som alle andre søndager. Hvor var de fire lilla lysene? Adventstiden er vist ikke noe særlig her. Jeg fortalte Eva (søster) om adventslys, kalenderlys, sånn kalender med luker og julekalender på tv. INGEN av delene hadde hun kjennskap til. Det var litt søtt da hun dagen etter, når jeg lå syk i senga, kom med en sjokoladekalender til meg og spurte om det var en sånn jeg mente. Kjempe koselig! Sjokoladen er ikke noe god, men det hører liksom til julen å åpne luker.

 

Søndagen som var pyntet vi med juleting. Masse girlander rundt om kring. Vi har et lite plastikk tre på et av bordene. Det går ikke an å se at det er et tre under all pynten. Jeg var først skeptisk til hvordan det hele skulle bli, men juletreet ser faktisk greit ut og girlanderpyntingen er ingenting i forhold til våre naboer. Vi ble invitert inn til dem på lørdagen for å se deres juledekorasjon. Herre min! De har et stort spisebord hvor hele Jerusalem er på. Sånne små statuer som man vanligvis har Jesus og krybben og dem i. Men de har ikke bare Jesus, Maria og Josef. De har også smeden, tømmerhoggeren, hæren, en elv og en sjø og hus og dyr og alt annet som hører til en gammel by. Det er jo kjempefint og stilig, men er det ikke kanskje bare littegrann i overkant? I tillegg har de girlander rundt alle bildene i stuen og et stort plastikkjuletre (det er finere pyntet enn vårt).

 

Mandag var det fiesta (helligdag), så ingen var på jobb og skole. I tillegg var det bursdagen til Anca, så vi var invitert til henne for å spise frokost/lunsj. Vi fikk stekte egg og bacon, noe som er veldig typisk her, og så spiste vi en sikkelig god bløtkake. Senere på dagen dro Anca, Eva (søster) og jeg på kino. Den er å anbefale, men husker ikke hva den heter :P Etter kino dro vi videre til Zaragoza og slo oss sammen med broren til Anca og Eva (mor) og vi dro sammen på pub. Jeg snakket hele kvelden men broren til Anca som fortalte alt mulig om Romania og sånn. Han var veldig hyggelig og snakket og snakket. Var gøy at jeg nesten forsto alt, selv om det var på spansk, og så var det deilig at jeg selv slapp å si så mye, det er nemlig der som er vanskelig!

 

I går var jeg på litt sånn shopping i La Muela. Var på innkjøp av q-tips, tipecs, gavepapir og andre ting jeg trengte. Vet dere hva jeg fant? Rugbrød :D Han ennå ikke fått testet det ut ennå, men gleder meg neste mer til det en pakken som snart kommer fra Norge! Rugbrød er liksom mitt brød. Nå skal det sies at det er et sånn vakuumpakket brød, eller hva det heter, og ikke sånn deilig frisk et som de altid lager på Spar Combi (Ja, jeg har begynt å få penger for å reklamere for Combi på bloggen, dessverre er jeg ikke like oppdatert på tilbud og sånt som før? Vurderer å skaffe abonnement på tilbudsavisen). Når vi er inne på det med mat, s må jeg fortelle at jeg nettopp har oppdaget en forferdelig ting. Ingen jeg har snakket med vet hva risengrøt (risengrynsgrøt) er!! Hva skal jeg gjøre? Tar i mot tips! Har vanskelig å for å se for meg en jul uten grøt. En ting er ribbe, men det har jeg jo hele tiden visst, men at de også skal ta fra meg risengrøten!

 

Det var the news for denne gang.

 

God advent til alle :)

Hei folkens!

 

Har nå vært og blitt medlem på treningssenteret. Eller nesten da, har litt problemer med betaling. Har vist for få nummer i kontonummeret mitt. Det er åpenbart vanlig å ha 20 siffer, mens jeg (og sikkert resten av Norge) bare har 11. Må vente og høre hva de kan finne ut av, så kanskje kan jeg få betale kontant. Hva er problemet? Uansett var jeg tirsdag på min første treningsøkt på leeenge. Dro sammen med ei jente, Laura, som er litt venninne med Eva. Hun er 19år og snakker engelsk, så var greit å dra med henne, slik at hun kunne hjelpe meg med å fikse med kortet og sånt. Hun trener vist hver dag! Etter å ha styrt litt med å få laget medlemskortet gikk vi for å trene styrke. Viste seg at det bare er menn der på rundt 30år, og det er ikke uvanlig. Laure, pluss to andre damer som også var der en stund, er de eneste av det feminine kjønn som trener der, eller går det mest i sånne halvveis bodybilders. Vi begynte med å jogge litt, gikk overraskende greit. Trodde kondisen min skulle være på null etter uendelige timer foran data og tv? Etter å ha fått varmen begynte vi på diverse styrkeøvelser. Var ikke så hardt ettersom vi jobbet i små økter med litt for lange pratepauser. Etter ca. 1 ? 1½ time der, gikk vi for å spille squash. Har aldri spilt squash før, og er usikker på om jeg i det hele tatt noen gang har sett det. Reglene er heldigvis ikke for vanskelige og Laura har bare spilt i en uke, så nivåforskjellen var ikke så stor. Var kjempegøy og slitsomt. Følte meg vilt god helt til to av vennene til Laura kom, og vi ble sittende og se dem spille. De var skikkelig gode! Fy søren til fart det plutselig ble! Ble ikke noe mer spilling på oss, klokken var også rundt 10 da. Er dette med at døgnet slutter så mye sendere i Spania. Jeg pleier å være slått ut i halv 10 tiden!

 

I helden hadde vi fiesta i La Muela. Har forstått det sånn at det går på rundgang. Hver helg er det fiesta i en by og denne gangen var det vår tur. Alle i byen har så fri på fredagen, minus alle vi unge som går på skole i en annen by. Shit? Men egentlig gjorde det ikke noe, for arrangementet startet ikke før på kvelden. Byens innbyggere var da samlet i et stort forsamlingslokale. Der var det bar, fire store hoppeslått (nei, jeg prøvde dem ikke), elektriske tog man kunne kjøre med på togbaner og fem lerreter med hver sin spille maskin (en PlayStation med ?Guitar Hero?, en Nintendo med bowling osv.) . Var mest for barna egentlig og sluttet rundt klokken 8. Så var det utdelig av mat, til de som ønsket det. Jeg og resten av gjengen (Eva, Eva, Noel (lillebror), Anca mannen hennes Fidel og Lucas) skulle selvfølgelig ha oss hver vår tallerken. Det vi fikk var en tradisjonell matrett fra Áragon, som består av brød som er smuldret om til masse smulet og stekt med pølsebiter i. Litt rart, men smakte godt.

 

Lørdag hadde jeg blitt invitert til utvekslingsstudent samling av noen av utvekslingsstudentene i Zaragoza, som synes det kunne være hyggelig at vi møttes. Jeg dro derfor til Zaragoza med Alex. Var ikke alle som kunne komme, men vi ble nå 7 stykker. Tre fra tyskland, en fra Skottland og tre fra Norge. Vi gikk først til en bar for og drakk forfriskninger og snakket sammen om hva folk hadde opplevd og hvordan de hadde det i familien og på skolen og sånt. Viste seg at alle bortsett fra Alex og jeg må ta alle prøvene og blir behandlet som en hvilken som helst annen spansk elev. Hun ene norske hadde fått kjeft av læreren da læreren syntes hun manglet for mye informasjon under en framføring av en bildeanalyse. Virker som om jeg har det veldig (!) enkelt i forhold til dem. Etterpå gikk vi videre til en ?Irish bar?, for å se om det var noe liv der. De to andre norske og jeg var sultne, så vi gikk på Burger King og spiste hver vår 3euros meny. Det var kjempe god! Susanne, den ene av jentene, var invitert i bursdagsfeiring til ei jente i klassen. Vi fulgte henne derfor dit hvor hun skulle møte kalaset. Da vi møtte dem sa de at vi like gjerne kunne være med dem, og det kunne jo bli koselig, så vi hengte oss på. Vi ble gående rundt i over en time på leting etter en bar som hadde sjampanje og som ikke var stapp full. Ganske umulig å finne en lørdag i Zaragoza. Til slutt fant vi en bar med lendige sitteplasser, ironisk nok solgte de ikke sjampanje der. Det ente da med at vi fikk hver vår ananas drink mens vi så på voksne damer grazy danse til latino musikk. De spanske jentene var veldig hyggelige og det var gøy å være sammen med dem, selv om samtalenivået ikke var så høyt. Da klokken var rundt to, ringte Alex og sa at hun hadde bestilt taxi (siste buss til La Muela går dessverre kl. 10) så jeg måtte bare henge meg på. Tilbake i La Muela dro vi for å finne jentene fra klassen som hadde kommet hit, siden det var fiesta. I det samme forsamlingslokalet som sist var det nå full dansing til orkester. To tredjedeler av dem som var der var voksne på rundt 40. Oresteret besto av to damer og fire men. Det gikk i harry dansing og engelske sanger med dårlig uttale. Rett og slett perfekt, og stemningen var god. Klokken 4 dro jeg, måtte hjem å holde innetiden min. Resten av jentene ble dansede til 6.

 

Det var nyhetene for denne gang. Nå skal jeg i svømmehallen :)

Nå har jeg vært i Spania i 2 måneder. Tiden flyr virkelig! Spansken går egentlig mye bedre nå, men jeg har fortsatt myyye å lære!

 

Dagen går, men inntil videre føler jeg ikke at jeg gjør så mye. Kommer hjem fra skolen kl 3 hver dag og spiser min to-retters. Så går jeg på rommet mitt der jeg enten sitter på dataen eller gjør lekser. Gjør faktisk en god del lekser :P Har de norske skolebøkene mine med meg og jobber med dem. Føler nesten jeg må det, siden jeg henger så pass lite med i timene. Har ikke kjøpt meg halvårs kort til treningssenteret ennå, fordi jeg får det ca. 600kr billige hvis jeg først får orden på noen papirer. Treningssenteret er veldig bra og stort! Gleder meg til å begynne der. De har stor svømmehall, handball, forball, tennis, yoga ++ Eva (søstera mi) har lyst å begynne på karate, så kanskje vi skal gjøre det i lag. Er jo kjekt å prøve noe nytt når jeg har sjansen.

 

Når Eva kommer hjem etter jobb, pleier vi som regel å gå og drikke kaffe og spille kort. De har sine egne kort her i Spania og vi spiller alltid det samme kortspillet. Jeg er ganske flink, men taper ALLTID når vi spiller med penger. Det er to steder vi pleier å gå om kveldene. Det ene er en bar ?Sweet dreams? (La Muela enest). Pleier egentlig mest å gå der om fredagene og lørdagene. De to damene som jobber der ser alltid sure ut! Som oftest går vi til ?Mira Sol? med Anca og Lucas, sønnen hennes på 2år. Mira Sol er et sånt sted der lastebilsjåfører kommer og dusjer og spiser. Hehe, høres skikkelig harry ut, men vi liker å være der og de som jobber der er veldig hyggelige! Må legge til at vi ikke er de enste fra La Muela som går dit da. En gruppe med eldre menn er også alltid der og spiller, og så er det et par andre folk som også pleier å ta seg noe å drikke om kveldene (ikke ment som alkoholikere :P går for det meste i kaffe og Cola). En dame som pleier å være der kommer alltid bort til oss når vi spiller. Hun er en venn av familien eller hva man skal si. La Muela er litt sånn at alle kjenner alle. Hun, Vivi, kommer hvert fall alltid bort. Så velger hun seg ut en eller annen som hun stiller seg bak og virkelig involverer seg i hvordan personen skal spille. ?gjør sånn og sånn, og så kaster du det kortet?. Har ikke mye man skulle ha sagt da. Hvis hun i stedet er med og spiller, skal alt gå kjempe rask. Ikke mye tid til tenking. Og så ?kjefte? hun på Anca når hun snakker engelsk til meg (Anca er fra Romania og har derfor lært engelsk på skolen). Vivi er hvert fall noe for seg selv. Jesus, broren min, mener jeg har møtt de rareste folkene i La Muela, noe som inkluderer Mari, en annen venninne av Eva.

 

I forrige helg var familien samlet i La Muela som vanlig. Eva (moren min) snakker alltid om hvor viktig det er at jeg lærer spansk sånn at jeg kan følle med på skolen. Eva (søstera mi) fortalte meg at mamma Eva har sett karakterene mine fra Norge og er redd for at jeg skal gjøre det dårligere her. Hun føler et stort ansvar for meg. Så for at jeg skal forbedre spansken min har hun sagt at, når jeg ønsker, kan vi lese en spansk barnebok sammen. Det gjorde vi så forrige helg. En liten A5 barnebok med rundt 60 sider, stor skrift og masse bilder. Jeg leste for henne og hun rettet meg ved eventuelle feil, og forklarte meg på spansk hva det jeg leste betydde. Tiden gikk og gikk. Vi ble sittende der i 1,5 ? 2 timer! Jeeesus. Vi er begge enige om at neste gang skal boka værer kortere! Haha. Ellers sånn for å lære ser jeg film på spansk. Skjønner ikke sånn super masse, men likevel kjekt. Har inntil videre sett ?Den lille havfruen?, ?Aristo kattene? og Toy story?. Gøye film.

 

Det var alt for denne gang.

 

Johanne

Skolen her er litt forskjellig fra skolene i Norge. Vi har 6 x 50minutters timer hver dag, og vi har aldri dobbeltimer, noe som fører til at vi har de samme fagene nesten hver dag. Har fysikk, kjemi, biologi og matte 4 av 5 dager i uka. Alle fag vi har er teoretiske, og timene går for det meste i at læreren har forelesning og skriver på tavlen, mens elvene skriver i bøkene sine. Fortiden jobber jeg med mine norske skolebøker i timene (har alle med meg) og litt med spansk grammatikk og lignende. Både læreren i kjemi og fysikk og læreren i biologi er veldig flike til å prøve å inkludere meg. I kjemi og fysikk lager læreren oppgaver på spansk til meg som passer det jeg jobber med i den norske boka og i biologi kopierer læreren opp ark fra en engelsk biologibok etter hvilket tema vi holder på med. På den måten henger jeg på en måte litt med likevel. Vi har hatt en del tester siden vi begynte (ikke jeg da, siden jeg for det mest ikke har anelse om hva vi driver med). Noe jeg syns er litt rart er at elvene blir glad når de får 5 (ut av 10), noe som tilsvarer 3 i Norge. En 5?er er bestått, og derfor er det helt greit for dem å få fem. På den andre siden skjønner jeg det, når halvparten av klassen vår 2, 1 og 0,15. Virker som det er veldig vanskelig å få gode karakterer. Elevene skylder på lærererne at de er alt for strenge. Ikke vet jeg, men jeg har fått inntrykk av at elevene gjør mer lekser enn i Norge, så skjønner ikke helt. Selv har begynt å grue meg til at jeg skal begynne å ta testene, noe som skjer så snart spansken min har kommet opp på et skikkelig nivå.  

                                                           

Kantina på skolen har vikelig overrasket meg. Den kan ikke på langt nær måle seg med kantina på vgs. i Florø! Det du kan få av mat der er hvite bagettbrød med enten pølse, tortilla (?potet kake?) eller skinke. Eller kan man kjøpe over 10 forskjellige chips, brus, masse forskjellig godteri og kjærlighet-på-pinne. Dette er hva folk på skolen spiser hver dag. Det er helt utrolig! Alt er også gangske så billig. 80øre for en kjærlighet, 4kr for chip (små poser) osv. så ikke så rart at de kan kjøpe i mengder hver dag! Uff, uff. Selv tar jeg med meg matpakke hver dag. Familien min kjøper et ?grovt? brød til meg inn fra byen. Ikke mulig å få kjøpt annet enn loff og lignende. Får litt sånn spesialbrød, ikke sånn super grovt, men absolutt noe jeg kan leve med. Jeg er jo mest til rugbrød, men det tror jeg faktisk ikke finnes.

 

På skolen er det nesten ingen steder å sitte i friminuttene. Vi pleier nå, siden det er ganske kaldt, å sitte inne i klasserommet, men hvis en lærer ser det, blir vi kastet ut. Tror vi bare har lov å være i klasserommene i friminuttene dersom vi jobber med fag. På resten av skolen er det ingen bord eller benker, heller ikke i kantinen, som er mer som et lokale med en kiosk. Så vi blir nødt til å stå opp hele tiden, eller evt. sitte på bakken. Hele skolen vil jeg egentlig påstå er litt gammeldags. Skal vi se en film, kan man enten hente en TV på et rullestativ, eller gå inn i en av de fire klasserommene som har en overhead. Jeg er jo også veldig godt vandt med tilgang til datamaskiner og mye jobbing og innleveringer med data. De 8 ukene jeg har gått på skole her, har vi vært på et datarom en gang, og det var i går. Tror det er to datarom i tillegg til to andre rom hører til de som har data som retningslinje. Alle innleveringer vi har hatt har også vært håndskrevne. Virker som om skole og data er to forskjellige tema her. Sier ikke at det er dårligere, men det er ganske så vandt!

 

Tidligere har jeg fortalt hvor forferdelig jeg synes om skolebussen. Det går bedre nå, men det irriterer meg fortsatt når folk kommer og sier setet jeg sitter på er deres, så jeg blir nødt til å flytte meg. Jeg har også nå funnet ut at det er en buss for de eldste og en for de yngre. Ikke noen som kontrollerer det eller noe, folk går bare i den bussen som de passer til. Detter fører jo selvfølgelig til at bussen for de eldste er stappfull, mens i småbussen er det en god del ledige seter. Litt irriterende å måtte ?lete? etter et ledig sete hver gang man tar bussen, men det er egentlig verdt det, for sitter man i bussen for de yngre for man vondt i hode. Det skjer ikke sjeldent at bussjåføren i den bussen stopper bussen for å kjefte på folk som enten skriker, sloss, kaster papirfly eller blåser papirkuler på folk. Dessverre er det heller ikke alltid folk i bussen for de eldste er så greie. Spesielt noen av jentene på min alder har vært veldig ekle tidligere. Sagt ting og sånn, til tider har jeg følt det som mobbing. Heldigvis har jeg greid å ikke ta meg nær av det, de har ikke hatt noen grunn til det de har sagt, og derfor har det egentlig ikke gått inn på meg. Har allerede glemt hva de har sagt, så har egentlig ingen konkrete eksempler å komme med. Egentlig er jeg på en måte også litt glad for at jeg opplevde det, for jeg kan nå bedre forstå hvor enkelte folk må ha det når de gjennomgår dette hver dag. Det er faktisk en erfaring som har fått meg til å tenke litt! Det er en stund siden nå, og egentlig har jentene begynt å være litt hyggelig. En litt morsom hendelse var i starten av forrige uke. Jeg satt i bussen foran en av jente som har vært irriterende tidlige. Sitter og hører musikk og plutselig prikker hun meg på skulderen. Jeg tenker ?Å nei, no skal ho si ett eller anna teit igjen.? Jeg tar av meg headsettet og snur meg. Så sier hun ?Stilige høretelefoner. Hvor har du kjøpt dem?? Jeg blir skikkelig overrasket over at hun er hyggelig, men svarer så godt jeg kan at de er fra Norge. Det er faktisk flere som har kommentert Koss-settet mitt. ?De var stilige, skikkelig svære?. Haha, morsomt da. Jeg syns egentlig de er små jeg, men her bruker alle øreplugger, så da er de kanskje litt store? :P Etter den episode har folk faktisk begynt å snakke litt meg i bussen. Har snakket med dem kanskje 3 ganger sånn hele bussturen. Det de fleste lurer på er om vi røyker marihuana i Norge. De er faktisk ganske opptatt av det:P Jeg har fortalt dem var røyk og sånt koster, og alle får helt bakoversveis når de hører om de høye prisene. Er ca. 3 ganger dyrere i Norge enn her!

 

Det var så litt om skolen og sånt? Ellers går alt bra :) Ikke så mye nytt å fortelle. Julen nærmer seg med stormskritt, så de som forventer å få gave av meg får heller sende en ønskeliste ;P

 

Johanne

Hei folkens.

 

Det har ikke hent så mye her i det siste. Jeg går på skolen hver dag og lærer så smått mer og mer spansk. Høsten har for alvor begynt å komme. Den ene morgenen var vi nede på 3 grader og det har begynt å regne litt mer, selv om det ikke på langt nær kan måle seg med Florø.

 

Sist onsdag flytte Sanne. Sanne er en annen utvekslingsstudent fra Nederland som jeg har fått veldig god kontakt med. Vi har på en måte vært bestevenner, ettersom begge to snakker bra engelsk og det derfor har vært en liten avkobling å snakke sammen. Men i forrige uke flyttet hun altså til et annet sted i Spania, som ligger ca 5 timer med bil her fra. Det kom ikke som noen overraskelse på meg, hun har egentlig hatt vanskeligheter med familien fra starten av, og det var bra for henne å endelig komme et nytt sted. Jeg står da litt alene igjen kan man si, men vi har ingen planer om å slippe kontakten.

 

"Ingenting så galt at det ikke er godt for noe" er et ordtak jeg liker godt, og jeg syns det passer veldig bra nå. Etter at Sanne har reist har jeg selvfølgelig også snakket mindre engelsk, og det er jo bra. Jeg føler også at jeg er sammen med folkene i klassen på en litt annen måte enn før, tror jeg og Sanne har vært litt for mye i ett. Så nå snakker jeg altså mer spansk med jente og håper virkelig spansken kommer rulle snart. I need it!

 

Jeg prøver ellers å ta ting med et smil, slik at jeg ikke gjør situasjonen min "verre" enn den er, og inntil videre føler jeg at det fungerer. Det er selvfølgelig trist av og til når jeg tenker på hvor langt borte jeg er fra alle hjemme og hvor lenge det er til at jeg får se dere igjen, men på den andre siden har jeg jo selv valgt å reise og da får jeg gjøre det beste ut av alt! Det er jo bra for dere der hjemme også da at jeg er borte, for nå forstår jeg jo litt mer av hvor viktig dere er for meg og hvor glad jeg er i alle sammen! Hehe ;)

 

Hadde ikke så mye å fortelle denne gang, men skriver strakts det skjer noe!

 

Savner dere og håper dere savner meg litt også :D

 

KH Johanne

Den siste uken har vi hatt fiesta her i Zaragoza. Fiestaen er til ære for jomfruen Pilar, og mer av historien vet jeg ikke. 

Programmet til fiestaen startet forrige helg. Jeg, Sanne og Alex skulle da på konsert med jentene fra klassen. Vi møtte dem i 8 tiden i sentrum av Zaragoza. Der var det en kjempe parade gjennom hovedgaten av byen. Et langt tog med utkledde folk som danset, gikk på stylter og marsjerte. Der var tett i tett i tett av folk sto og så på, og vi hadde til tider store vansker med å ta oss fram. Vi møtte to av jente i klassen og sammen gikk vi for å møte de andre i leiligheten til foreldrene til ei anna jente. Vi måtte gå en skikkelig lang omvei, fordi det vi ikke fikk lov å krysse venen noen steder på grunn av paraden. I leiligheten ble vi sittende i over en time og vente på at de 10 andre jentene sminket seg og skiftet klær. Jeg tror det er vanlig at de gjør det i lag når de går ut sammen, for det var vikelig ingen tegn til at de skyndte seg. Fra leiligheten gikk vi ut for å spise. Det var usikkert hvor vi skulle gå, for alle steder var fulle ettersom alle var i byen. Vi gikk først og sjekket ut McDonald?s, men der var det alt for mange folk. Så tok vi veien til Burger King. Det var også ganske mange folk der, men vi fikk bord til alle, og det tok ikke sånn alt for lang tid å få maten. Etter maten skulle vi så på konserten, den heter forresten Interpeñas. Dørene åpnet ført klokken halv 1, så vi måtte se å komme oss av gårde. Planen var at vi skulle ta en buss som gikk rett til inngangen til Interpeñas, men jentene viste ikke helt hvor vi skulle finne den bussen, så vi begynte bare å gå. Vi gikk og gikk og gikk. Hele tiden trodde de at de var i nærheten av hvor bussen kjørte forbi, men nei. Så vi fortsatte å gå. Det var seriøst iskaldt og jeg hadde på meg sko med en liten hel, som ikke akkurat er laget for langturer. Men det fikk ikke hjelpe! Vi fortsatte å gå, og vi innså til slutt at turen til Interpeñas ble til fots og ikke med buss. Da vi endelig kom fra etter å ha gått i 2-3 timer var klokken 03.15 noe som betydde at taxien som skulle bringe meg, Sanne og Alex til LaMuela ville komme om bare et kvarter. Vi fant ut at det da ikke var vits i å gå inn, og solgte i stedet våre 5 ? dyre billetter til noen andre folk som skulle inn. Det var litt kjipt at vi ikke kom inn, men kvelden hadde vært koselig så det var ikke helt forferdelig.

 

Mandag, tirsdag og onsdag var jeg på skolen. Onsdag kveld dro jeg på konsert med Eva. Vi dro dit sammen men en venninne av Eva som var veldig hyggelig. Konserten var veldig bra! Det var et kjent spansk band, El canto del loco, som spilte og de sang på spansk. Jeg hadde ikke hørt en eneste av sangene før, men både stemningen og musikken var veldig bra, så det var egentlig helt supert!

 

Torsdag dro Eva, Sanne, Alex, Laura, Mari og jeg til Zaragoza sammen. I Zaragoza hadde de satt opp kjempe mange boder i den ene gaten. Litt sånn som på Sildebordet, bare mange flere boder, og en del boder med skikkelig varer. Etter å ha gått gjennom hele gaten, uten å kjøpe noe, dro vi til et Tivoli. Det var veldig fint å komme til tivoliet. Det var kveld, så det var helt svart, og det man så var masse lys fra alle forlystelsene i alle mulige farger. Tivoliet var også ganske så stort, i hvert fall til å være et omreisende tivoli. Først gikk vi bare rundt og så hva det var av forskjellig ting. Så kjøpte jeg og Sanne oss hver vår vaffel lignende ting. En fylt med karamell og en med vaniljekrem. De er sykt gode! Alt for gode:) Så gikk vi for å prøve lykken og se om vi kunne vinne noen bamser. Mari ville skyte piler på ballonger. Første forsøk traff hun med alle tre pilene, men hun ville ha en større premie, så hun tok tre til. Denne gangen var hun ikke like heldig, så hun tok et sett til. Ikke denne gangen heller gikk det så godt, så hun ville prøve igjen. Slik ble hun ved igjen og igjen, og ble skikkelig forbanna hver gang hun bommet. Hun ville rett og slett ikke gi seg før hun fikk det til. Heldigvis gikk det til slutt, etter sikker 15 omganger, så hun fikk en kjempe bamse og ga den til Eva. Jeg og Sanne ville skitte med gevær på tannpirkere for å vinne små Converse-sko nøkkelringer. Vi fikk fire skudd hver og jeg fikk en liten undervisning av Sanne, for hun hadde gjort dette før sa hun. Sanne skjøt ført og vant en sko. Så var den min tur, nyopplært skytter med uastabilt sikte. Skjøt ned to! Haha:) To tøffe converse-sko til meg! Var skikkelig stolt^^ Så gikk vi og testet noen forlystelser. Det var gøy!

 
Alt for gode!                                                                                  Den gøyeste forlystelsen!

Vi hadde bestilt taxi hjem til LaMuela klokken 5. I 2 tiden begynte vi alle å gå litt lei, og vi fant da ut at vi ville dra til Interpeñas. Det som er inne området er store telt som er slått opp, slik at det er tak over musikkområdene og matbodene.  Det var så mye folk både innen og utenfor inneområdet, og veldig mange sto i kø for å komme inn. Etter å ha kjøpt billetter stilte vi oss også i køen. Alle i køen presset og presset for å komme inn, vi sto tett i tett og det var så godt som umulig å bevege seg. Da vi endelig kom inn, og hadde samlet oss igjen etter å bli splittet under innpressingen, gikk vi til det ene av de to store teltene med musikk. Jeg vil beskrive det som et kjempe diskotek. Det var så mye folk der! Vi sto nesten helt i utanten av teltet, fordi det ville bli for mye press hvis vi gikk lengre inn. Så sto vi der og danset og snakket og koste oss i 2-3 timer før vi dro hjem og gikk rett til sengs.

 

Inne på Interpeñas

Fredagen og lørdagen gikk med til slakking. På Lørdagen var jeg og Carmen alene hjemme. De andre var i en dåp. Jeg laget toast og salat og satt og så film og Disney Channel og skikkelig koste meg alene den kvelden.

 

Søndagen var det skikkelig dårlig vær. Masse tåke, regn og torden. Familien min syntes det var fint å se på og de syns det var morsomt at jeg ikke likte det. Jeg forklarte at jeg er skikkelig lei av sånt vært, og det er sikkert sånn det er i Florø vær dag for tiden. Klokken 9 tro mamma Eva, Eva, Anca (en venn av Eva) og jeg til Zaragoza. Været hadde lettet og det var en gratis konsert i sentrum mamma Eva gjerne ville se. Da vi nådde sentrum med bilden var det umulig å få parkert. Det var seriøst ingen plasser ledige. Vi kjørte rundt i en og en halv time på jakt etter et sted vi kunne snike oss inn. Det ente med at vi parkerte i en sving, halvveis over en fotgjengerovergang. På konsertplassen så vi resultatet av alle bildene som sto parkert. Plassen er kjempestor, men likevel var det umulig å presse seg til en plass hvor det faktisk var mulig å se scenen! Etter å ha hørt et par sanger gikk vi derfor videre for å spise kebab, og videre til et musikk telt. Det er en av de mest harry konsertene jeg noen gang har vært på. Bandet spilte cover låter og jentene som sang hadde bar mage. Den ene av de kvinlige sangerne sang også kun middels bra. Uff. Men Anca tok helt av med dansingen og folk rundt oss var i god stemning, så det hele var egentlig bare morsomt. Så etter at Anca og vi andre hadde danset og mamma Eva var helt rød i fjeset av hete gikk vi videre. På veien til bilen gikk vi innom en annen stor plass i Zaragoza. Det var det en stor, pyramidelignende blomsteroppsats. Den kalles "Ofrenda de flores" og er en blomsterofring til jomfru Pilar. Til slutt, etter en liten fotosession foran blomstepyramiden, gikk vi til bilen og kjørte hjem.

"Ofrenda de flores" 
 

Mandagen hadde vi også fri, men vi gjorde ikke annet enn å være hjemme og spise en ekstra god middag.

 

Håper lesingen er underholdende. Skriver snart igjen;)

Hei!

 

Nesten to uker har gått siden sist gang, så jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere litt.

 

Jeg har nå begynt på skolen på skikkelig, og står opp blokken 7 hver morgen. Dere aner ikke hvor kaldt det er her om morningene! Forferdelig! Flere av dagene har jeg gått med ullvang genser på skolen, og den ene dagen gikk jeg til og med med stillongs! Hallo, jeg er i Spania? Jeg, Alex og Sanne sitter, som jeg har fortalt, hver dag 20 min på bussen til og fra skolen. Det er helt forferdelig! Alle ungene (jeg gjetter de er mellom 8 og 15 år) roper og skriker og spiller musikk fra mobilene sine når vi kjører. Dette er verst på tilbaketuren, da vi ?voksne? er trøtte og sulte og lett irritable. Gleder med til den dagen jeg kan snakke spansk og be dem om å sitte i ro! Da blir jeg populær :D

 

En dag sto vi som vanlig og ventet på bussene. Det kommer to busser og vi tar alltid nummer to, fordi vi har funnet ut at den er mer rolig. Først kom den første og folk stappet deg inn i den. Vi ble stående og vente på buss nummer to, som åpenbart var litt forsinket. Da den kom kjørte den første. Folk stappet seg inn i denne bussen også, de virkelig presser seg inn, og vi ble sående igjen og ventet på å komme sist inn. Så viste det seg at bussen var full! Jepp, no more seats? Så ca ti personer, inkludert oss, kunne ikke komme med. Så der satt vi på busståppet og frøs som bare det! De andre elevene kunne ikke snakke engelsk, og spansken vår ble plutselig noe hakk dårligere, så vi skjønte ikke hva som skjedde. ¿Qué? ¿no escuela? Etter litt om og men fant vi (de stakkars utvekslingsstudentene) ut at det ikke var noen vits i å sitte der å fryse. Så vi gikk hjem. En fin mandag uten skole :)

 

På skolen går det som forventet. Jeg skjønner ikke et ord av hva lærerne sier. Ikke engang engelsklæreren er enkel å forstå. Det er så morsomt når hun underviser. Hun skifter mellom å lese engelsk fra undervisningsboken og å forklare på spansk til elevene hva som står der. Jeg, Alex og Sanne har vanskeligheter med å vite når hun snakker engelsk og når hun snakker spansk, hun skifter nemlig ikke aksent, dessuten er hun ikke en verdensmester på uttale heller :p Spansklærenren vår bombaderer oss (utlendigene) med oppgaver vi må gjøre for å bli bedre i spansk. Selv om ingen (inkludert meg selv) kan fordra henne, må jeg innrømme at det faktisk er gangske bra det hun kommer med. Hver time vi har spansk, kommer hun og blar igjennom papirene våre bare for å sjekke at vi har gjort noe. Hun sørger virkelig for at vi jobber. Jeg må bare le :) I dag hadde jeg forresten min første test, eller eksamen som de kaller det når de er viktige. Det var i kjemi. Vi skulle sette navn må forskjellige kjemiske forbindelser, f.eks. H₂ O = vann, bare mye vanskeligere og på spansk, og jeg hadde ikke peiling. Men læreren, som vi liker godt, viste at vi ikke hadde en sjanse, og han syns bare det var morsomt at jeg satt og skreiv av ei anna jente i klassen. Krysser fingrer for at hun gjorde det bra!

 

Jentene i klassen er veldig hyggelige. Vi snakker med dem i friminuttene. Vi med noen få ord og de gjettende på hva vi prøver å fortelle. De inkluderer oss gangske bra. I morgen skal vi med en fem stykker på en liten konsert i Zaragoza. Jeg har ikke peiling på hva det er for noe, men det er jo en bra måte å bli bedre venner med dem på, pluss at entreen ikke koster mer enn ca. 40 kr. Det var skikkelig morsomt da de skulle forklare oss hvor vi skulle møte dem og hvordan vu skulle få tak i billetter. Først prøvde de bare å forklare med ord å forklare hvor vi skulle møte dem, noe som kun gikk sånn halvveis bra. Så ble læreren (han greie vi har i kjemi) helt engasjer også. Han begynte å tegne et veikart på tavlen over hvor vi skulle møte dem, med klokkeslettet 8 pm ved siden av slik at det ikke skulle bli noen missforståelser. Det var så morsomt! Verre var det når de skulle forklare hvordan vi skulle kjøpe billettene. For et surr det ble, og det gjorde det ikke særlig bedre at de begynte med litt små engelsk her og der. Heldigvis gikk det opp for oss til slutt og alt ente med mye latter og lettelse

 

Jeg skal også på en konsert på onsdag. Det er nemlig fiesta fra onsdag t.o.m. mandag. Så jeg skal men Eva (storesøstera mi) og noen venner av henne, og kanskje Sanne og Alex, på en konsert som visstnok er veeldig bra! Den er vertfall en god del større enn den jeg skal på i morgen, etter hva jeg har forstått. Det varer hele natten gjennom og vi skal ta en av morgenbussene som begynner å gå klokken 8 tror jeg! Jeg tenker bare på hvor isende kaldt det kommer til å bli! Skal Vertfall har på meg ullgenser og stillongs den dagen! :D

 

Hver dag etter jeg kommer hjem fra skolen er nå blitt en rutine. Jeg låser meg inn porten, ringer på, Carmen (bestemor) åpner, vi kysser hverandre på kinner, jeg går opp på rommet mitt med sekken min og går ned på kjøkkenet for så å bli servert et varmt måltid, og spiser alene mens hun står bak meg og snakker med hunden og ser på meg. De første dagene etter skolen gjorde jeg så dette. Gikk gladlig ned på kjøkkenet og spiste maten min. Så en dag, onsdag tror jeg det var, fikk jeg en liten åpenbaring. Jeg ble servert et fat med spinat og et fat med noe kjøtt tror jeg det var, og brød til selvfølgelig. Alltid fint loff til. Jeg satt så det og spiste. Litt spinat og litt kjøtt og en bit brød innimellom. Så sier Carmen ?liker du ikke spinaten?? og jeg ?jojo, selvfølgelig!? forsikret henne om at det gjorde jeg. Så tenkte jeg på hvorfor hun spurte meg om det, og det gikk opp for meg. Spinaten var forretten og kjøttet skulle jeg spise etterpå. Så nå så det jo ut som jeg nesten ikke ville ha spinat, og i stedet hoppet rett på kjøttet. Jeg skyndte meg å spise opp spinaten, for så å avslutte men kjøttet til slutt. Så altså, hver dag jeg kommer hjem fra skolen får jeg var mat. En forrett og en hovedrett, IKKE to retter jeg skal spise samtidig.

 

Skal prøve å oppdatere dere igjen så snart det skjer noe, men jeg skal love dere det ikke er bare bare og sette seg ned å skrive. Det krever virkelig selvdisiplin!

 

Vi snakkes

            Johanne

Hei :)

Nå har jeg vært i Spania i akkurat en uke, og tenkte det var på tide med et innlegg i bloggen min. Jeg føler jeg har opplevd veldig masse på den korte tiden jeg har vært. Så mange inntrykk og nye ting. Jeg får bare begynner fra starten. (Advarsel: dette innlegget er veldig lagt, så før du setter deg ned bør du avlyse alle avtaler de neste 4 timer og sørge for at du har nok mat å drikke i nærheten :|)

 

Jeg reiste fra Florø til Oslo klokken 10 om morgenen. I Oslo møtte jeg en annen utvekslingsstudent, Tuva, som jeg skulle følges med til Madrid. Vi ankom Madrid rundt halv 5 og ble møtt av en mann, Jorge, fra GetReady (utvekslingsorganisasjonen i Spania) som følte oss til rutebilstasjonen. Der ventet vi til klokken 6 og tok hver vår buss mot våre nye hjem.

 

Da bussen kjørte inn i Zaragoza (storbyen som ligger nær der jeg bor) var det bekmørkt. Plutselig så vi masse fyrverkeri på himmelen. Det var veldig fint og alle i bussen fulgte med på himmelen i det vi kjørte det siste stykket til stoppestedet (Har senere blitt fortalt at det var avslutningen til The Expo(for mer info sjekk wikipedia;p) . Da vi var framme tok jeg kofferten min og all håndbagasjen (som var døds tungt, rundt 40kg til sammen) og begynte å gå, samtidig som jeg så etter noen kjente fjes. Jeg var litt nervøs, for jeg viste ikke om jeg ville kjenne deg og de meg. Heldigvis fikk jeg øye på en som jeg kunne gjenkjenne fra bildene og roen falt. Det var Eva, værtsstoresøstera mi (26), og vi gikk sammen til bilen der værtsmoren og faren min, Eva og Jesus sto. Vi plukket opp værtsbroren min, Jesus (16), på veien og vi kjørte alle til La Muela. Hjemme snakket vi litt. Jeg forsto ikke så mye og de heller ikke engelsk, men de fortalte vertfall, med hjelp av GoogleEarth, at de har vært i store deler av Nord Norge. Faren min tar vist bilder og bruker dem til noe reklame greier så hvit jeg har forstått. De fortalte med også at utvekslingsjenten fra Brasil som egentlig skulle bo sammen med meg, ikke har kommer fordi hun har problemer med sitt pass, eller visum. I 1 tiden, dro Jesus, Jesus og Eva til deres leilighet i Zaragoza og jeg ble igjen i La Muela med bestemor Carme og Eva, som er dem jeg bor med.

  

Dagen etter (mandag) ble jeg hentet og kjørt til leiligheten i Zaragoza. Det var bare jeg og mamma Eva som var der, og jeg spilte PlayStation mens hun jobbet på dataen. Da de andre kom hjem fra skolen spiste vi middag og etterpå så vi på tv. Under tv-tittingen sovnet jeg i en stol, og sov i 2 timer :p heldigvis sov bror Jesus på gulvet, så jeg var ikke den eneste som sonet. Da jeg kom til La Muela igjen, dro jeg og søster Eva og besøkte to andre utvekslingsstudenter som bor noen gater nedenfor meg. De heter Sanne (fra Nederland) og Alex (Alexandra fra Tyskland) og vi begynte med en gang og snakke masse. De er veldige hyggelige og enkle og prate med. Etter en times tid dro vi, med Eva og værtsmoren deres på Kafé og drakk kakao.

 

Tirsdag dro jeg på skolen. Jeg drar med bussen kl 8 om morgenen til Epila og skolen begynner kl. 8.30. Det var bare masse små skolebarn på bussen, fra 13 og nedover, ikke engang Sanne og Alex var der, og jeg var sikker på at jeg hadde gjort et eller annet feil. Da vi ankom Epila gikk alle ut av bussen og jeg fulgte etter barna ettersom jeg regnet ut at de var på vei til en skole. Da vi ankom skolen gikk jeg inn, og ble stående i gangen rett innenfor døren. Jeg sto og så litt rundt meg, mens jeg tenkte på hva mitt neste trekk skulle være. Jeg bestemte meg til slutt for å gå bort til resepsjonsdisken, som jeg sto rett ved siden av, og si navnet mitt. Heldigvis forsto de at jeg var utvekslingsstudent, uten at jeg trengte å si mer, og de spurte hvilke klassetrinn jeg skulle gå i, for så å finne meg på en liste. Så kom en mann og fulgte meg til et kontor. Han spurte (på spansk) om jeg ikke ønsket å bytte til 2. klassetrinn, istedenfor 1. klassetrinn, slik at jeg kunne gå med jevnaldrende og sammen med Sanne og Alex, og det gjorde jeg så. Han viste meg så rundt på skolen, som er veldig liten, for så at jeg skulle vente på at 2. time skulle begynne. Da læreren kom, viste det seg at jeg var den enste eleven som hadde møtt til timen. Hun forklarte (på engelsk) at det skulle være fiesta på skolen onsdag og fredag, men at elevene hadde funnet ut at de da like gjerne kunne ta fri hele uken. I 3. var det spansk, og da var det heldigvis to andre jenter i klassen med meg. Vi fikk utdelt noen ark på spansk av læreren som vi skulle leste stille for oss selv. Da vi hadde lest ferdig, sa læreren plutselig på spansk ?Johanne, les? og jeg forsto ikke helt hva hun mente, så jeg sa på engelsk ?out loud?? og det var dessverre det hun mente. Så jeg måtte leste høyt det første avsnittet. Det var ikke noe kjekt :p Så spurte hun om jeg forsto teksten, og da jeg svarte nei, spurte hun om jeg hadde en ordbok, noe jeg faktisk hadde. Så da skulle jeg sitte og slo opp alt jeg ikke skjønte (det vil si så godt som 95%) mens hun snakket med de to andre om teksten. Da timen var ferdig var jeg ca. en fjerdedel igjennom teksten? Til 4. time sa læreren at det ikke var vits i å ha time siden jeg var den eneste eleven (de to andre jentene har ikke valgt biologi) og vi heller skulle finne noen lærere jeg kunne sitte på med til La Muela, siden skolebussen først var senere. Det var greit for meg, men jeg viste ikke hvor jeg bodde, siden jeg var ny. Jeg sa dette på stotrende spansk til læreren, og heldigvis kunne han gå inn i registreringspapirene mine og finne det ut, og så ble jeg kjørt hjem.

 

Onsdag dro Sanne, Alex og jeg til Zaragoza på shopping. Midt under shoppingen vår begynte alle butikkene å stenge. Inger av oss hadde tenkt på at de har siesta midt på dag, fra halv 2 til 5! Med alle butikkene stengt, kunne vi ikke annet en returnere til La Muela, nesten tomhendte.

 

Torsdagen var jeg med Eva til et av husene hun vasker. I huset bor ei jente, Laura, på 19 år som Eve (og derfor også jeg) henger med. Hun studerer til noe turist greier (tror jeg) og er derfor veldig flink i engelsk. Laura tok meg med rundt i La Muela og viste meg hvor de forskjellige tingene ligger, sånn at jeg ble bedre kjent med byen. Vi har bla. tre museum, en slags spillehall med bordtennis og biljard++, en kirke og litt til. Alle disse tingene er gratis så snart jeg får meg et bevis på at jeg bor i byen.

 

Fredag dro jeg og Eva til byen for å møte resten av familien. Vi handlet og diverse før vi alle sammen dro hjem til La Muela, hvor hele familien bor i helgene. På lørdagen dro vi + Sanne, Alex og Laura på et middelaldersmarked i Zaragoza. Det var stappfullt av mennesker der! Jeg hadde gledet meg veldig, men ble litt skuffet ettersom markedet ikke levde helt opp til forventningene. Det var noen boder som solgte mat, folk som hadde kledd seg ut og noen ørner og ugler her og der. Dessverre var jeg ikke så velig imponert, men jeg håper at det kommer flere markeder som kanskje kan leve opp til bildet i hodet mitt. Resten av helgen gi med til å være sammen med familien. Det er veldig koselig å være sammen med dem, og alle er veldig hyggelige. Kan fortelle mer om dem en annen gang.

Bleklager at innlegget ble så lang. Jeg lover å begrense meg neste gang!

 

Vi snakkes!

Johanne

Endelig har jeg fått familie i Spania og mottatt informasjonene om dem! Jeg merker faktisk at der er føst etter jeg fikk vite at det sitter noen i Spania og venter på meg, at det har gått opp for meg at jeg faktisk skal reise. Jeg gleder meg utrolig til å reise, og etter å ha pratet litt med de andre som har reist, og lest den fantastiske bloggen til Ida kribler det enda mer i meg. Der virker som om de opblever så utrolig mye kult og spennedne, noe som jeg også håper jeg kommer til å gjøre.

Men alså, jeg har mottatt infoen om værtsfamilien min og tenkte jeg skulle dele litt med dem som ønsker å vite mer om hvilke folk det er jeg faktisk skal møte på.

Famiilien jeg skal bo hos består av lillebror Noel, 11år, jevnaldrende bror Jesús, 16år, storesøster Eva, 26 år og mamma Eva og pappa Jesús. Bestemor Carmen, 75år og hunden Spaw som er en Yorkside Terrier bor sammen med dem og som ikke det var nok skal jeg også bo der i lag med en utveksligsstudent fra Brasil! Byen jeg skal bo i heter La Muela, har i underkant av 3000 innbyggere og ligger ganske langt nord i Spania. Nærmeste storby er Zaragoza, Spanias 5. strøste by med ca. 600.000 innbyere, og ligger en halvtimes kjøretur fra oss.

Huset jeg skal bo i har 3 soverom, 2 bad, stue, kjøkken, 3 tarraser og hage. I hverdagene er det bare jeg, jenta fra Brasil, Carmen og storesøster Eva som bor i huset. Resten av familien bor vist i Zaragosa der de jobber og går på skole, men kommer hjem i helgene. Jenta fra Brasil og jeg skal dele øveste etasje som består av 2 soverom og balkong. Vi får hvert vårt rom, bortsett fra i helge der jeg skal dele rom med storesøsteren min. Forresten er det hun, støresøster Eva, som står oppført som min vært, og kanskje hun jeg kommer til å ha mest med å gjøre?

I brevet de har sendt med all informasjonen forteller Eva at en vanlig hverdag består av å gå på jobb/skole, komme hjem og spise, hvile seg, gjøre innkjøp, gå tur, være med venner og gjøre lekser. I helgene pleier de å gå turer, sykle, være med venner, sitte på dataen, spille, lese, gå på kino eller leie film. Hun beskriver alle i familien som snille og greie og kloke og sånn som hun har skrevet alt virker hun også selv veldig søt!

Der skal få hvite mer om hvordan alt egenltlig er når jeg endelig har møtt dem. Nå gleder jeg meg bare til å møte dem, sammtidig som jeg gruer med til en hverdag der jeg ikke sjønner noe, og ingen sjønner hva jeg sier... Krysser fingrene for at alt går bra!

Hasta luego :)